Hopp til hovedinnhold

Den store festsal - Ballsalen

Den store festsal er Slottets mest påkostede rom. Slottsarkitekt Linstow kalte salen for ”det eneste egentlige Pragtværelse i Bygningen”. Store festsal brukes i dag til medaljemottakelser, lunsjarrangementer, og til servering av kaffe etter gallamiddager.

Det siste ballet som ble arrangert her, var i anledning hundreårsmarkeringen av unionsoppløsingen i 2005. I 1993 feiret Kongeparet sitt sølvbryllup med ball i Store festsal, og Kronprinsparet danset brudevalsen her i 2001.

Linstow hadde måttet gjøre store innsparinger i forhold til sine opprinnelige planer for Slottet, men nektet å bøye av når det gjaldt utformingen av Store festsal. Han skrev: ”I Composition av denne Sal har det været mig umuligt at anvende en sparsommelig Architectur. Værelset ville derved aldeles forfeile sin Bestemmelse”.

Salen ble kostnadsberegnet til 12.000 spesidaler, det vil si en tredjedel av det totale beløpet bevilget til innredningen av hele andre etasje, de to sidefløyene inkludert.

I den endelige utformingen av salen var Linstow først og fremst inspirert av arkitekt Karl Friedrich Schinkels konserthus i Berlin, oppført 1819-21. Han hentet også elementer fra Christian Frederik Hansens Riddersal fra begynnelsen av 1830-årene i det gjenoppbygde Christiansborg slott i København.

Utforming og dekor

Salen er 360 kvadratmeter stor og går over to etasjer, med en takhøyde på 10,7 meter.

Galleriet som omkranser salens andre etasje, blir båret av 24 søyler i hvit stukkmarmor fordelt på de to kortveggene, og 24 pilarer av tre fordelt på langveggene.

Salens farger preges av hvitt og gull, med rosa veggfelt og forgylte lister. Taket er himmelblått, et kassettetak med diagonale felt og forgylte stjerner.

Kasettetaket ble laget i tre for å redusere belastningen på bjelkelaget. Ornamentene i himlingen er laget av forgylt steinpapp istedenfor gips, dette var mindre farlige for de dansende. Linstow skrev:

”... naar Værelset ryster, som f.ex. ved Dans, og da kan Fare for Personer, som opholde sig derunder opstaae. En stor Roset falder fra en saadan Høide med en betydelig Tyngde. Exempler paa sligt kunne paaberaabes. Steenpap-Ornamenter ere derimod i sig selv meget lette, ere altsaa ikke saa farlige, naar de falde ned”

I den faste innredningen inngikk åtte store speil, fire på hver langvegg. For å redusere kostnadene ble hver speilflate satt sammen av fire deler.

Det ble naturligvis lagt parkettgulv i Store festsal. Linstows begrunnelse for dette var:
”I Berlin findes ikke andet end Parketgulve i alle Danselocaler, og man vilde der ansee det som en Umulighed at danse paa Plankegulv”.

En stor del av salens utsmykning ble bestilt ferdig fra Berlin. Søylenes og pilarenes kapitéler ble støpt i sink hos Geiss, mens detaljene i forgylt steinpapp kom fra Carl Gropius’ fabrikk.

Innredning

I tillegg til de åtte speilene besto møbleringen av to høyryggede, forgylte armstoler og fem høyryggede stoler uten armlener, alle trukket med dyprød fløyel. Møblementet var tiltenkt Kong Oscar I, Dronning Josephine og kongeparets fem barn. Stolene er utført i tidlig nybarokk stil og dermed mer moderne enn arkitekturen i selve salen, som er sterkt preget av senklassisisme.

I tillegg til stolene var salen møblert med løse og faste benker trukket i rød plysj. Stolene og benkene står fortsatt i salen.

Foran de ti vinduene var det hengt opp tunge, dyprøde fløyelsgardiner. Dagens gardiner, også disse i dyprød fløyel, er kantet med de opprinnelige frynsene fra 1846. Dette er rike possementsarbeider i gul silke, utført av den tyskfødte possementmakeren Heinrich Sommer. Han hadde bosatt seg i Christiania da Slottet skulle innredes, i håp om å få oppdrag i kongeboligen.

Lysekronene

Salen ble opprinnelig opplyst av fire store prismelysekroner, hver med 48 vokslys. I tillegg var 20 kandelabre plassert oppe på galleriet, åtte små lysekroner under galleriet foran de store speilene, og tre lysekroner over og tre lysekroner under musikkgalleriet.

Lysekronene ble solgt på auksjon i 1903, i forbindelse med at det ble installert elektrisk belysning på Slottet. Som erstatning for lysekronene ble det montert lysrosetter til elektriske lyspærer i himlingen. Kong Oscar IIs monogram inngår som en del av rosettenes utforming.

De fire store lysekronene og de åtte mindre hjulkronene foran speilene ble rekonstruert høsten 2005 og bidrar igjen til feststemningen i salen.

Restaurering

De seneste restaureringsarbeidene i Den store festsal ble ferdigstilt 2002 - 2005;
Sommeren 2002 ble kassettene i himlingen tilbakeført fra grønt til sin opprinnelige blåfarge. Det møysommelige arbeidet med restaurering av stukkmarmorsøylene ble sluttført av den tyske eksperten Manfred Siller i 2003.

I 2005 ble restaureringen ferdigstilt, med rekonstrueringen av salens lysekroner som kronen på verket.

09.11.2012

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Kronprinsesse Mette-Marit forteller barn om Store festsal (Foto: NRK)