Hopp til hovedinnhold

Den store spisesal

Den store spisesal benyttes til gallamiddager ved statsbesøk, de årlige middagene for Stortinget og ved jubileer og andre spesielle anledninger.

En rekke tradisjoner knytter seg til middagene i Store spisesal. Når den kongelige prosesjonen med gjester kommer inn i salen, er det alltid til tonene av Gammel Jegermarsj. Talene annonseres ved hjelp av en stor messingklokke som ble gitt som gave til Kong Haakon VII fra Oslos Brannmenn i anledning hans 80-årsdag i 1952.

Det serveres vanligvis fire retter basert på norske råvarer. Hele arrangementet varer i tre timer, og når den kongelige prosesjonen forlater salen, er det til tonene fra Valdresmarsjen.

Salen har en grunnflate på 300 kvadratmeter og var kostnadsberegnet til 1500 spesidaler, det vil si 1/8 av hva Store festsal hadde kostet. Slottsarkitekt Linstow ønsket å gi salen en ”lett” og vertikal dekor. Det var for å kompensere for at salen til tross for en takhøyde på 5,7 meter kunne virke lav og litt trykkende for gjester som kom inn i rommet fra Store festsal (der takhøyden er nesten 11 meter).

Utforming og dekor

”For at frembringe en pragtfuld Effect uden stor Bekostning” (sitat Linstow), fikk maler Peder Wergmann i oppdrag å dekorere salen i pompeiansk stil. Pompeiansk dekor hadde i følge Linstow en rikdom i uttrykket som kunne utføres uten at det krevdes for mange foranstaltninger. Ikke minst kunne den males rett på veggen.

På samme måte som i Den daglige spisesal arbeidet Wergmann også her sammen med August Thomsen, som fikk ansvaret for de figurative fremstillingene.

Letthet og eleganse preger dekoren i Store spisesal. Oppsatser og rosetter, ranker og palmetter slynger seg utover vegg- og takflater.

Portretter av Olympens guder og gudinner er flettet inn i komposisjonen, og da salen ble innviet, påsto gjestene å kunne kjenne igjen ansiktstrekkene til damer fra Christianiasosieteten blant Thomsens gudinner. Dette ble livlig kommentert den første tiden etter at Slottet sto ferdig. Salen har ingen utsmykning ut over den veggfaste dekoren.

Gulvet i Store spisesal er dekket av diagonalrutet eikeparkett, men denne er ikke original. Rommet hadde opprinnelig plankegulv.

Den store spisesal ble totalrenovert i 2009-2010. Farger og dekor ble i vesentlig grad ført tilbake til det opprinnelige lyse og lette preget.

Lysekronene

Den store spisesal ble opprinnelig opplyst av åtte prismelysekroner, men disse ble demontert og solgt på lysekroneauksjonen i 1903. Som erstatning ble det hengt opp lysekroner laget for elektrisk belysning.

I forbindelse med oppussingen av Slottet på 1990-tallet fant man de elektriske lysekronene fra Kong Oscar II’s tid i kasser på loftet, og disse henger nå på sin opprinnelige plass, forbundet med girlandere av glassprismer. 

Utstyr

Det kan dekkes til 225 personer i Den store spisesal. Dette er mer enn det er plass til i den største spisesalen på Stockholm Slott, til tross for at slottet i Stockholm har omtrent fire ganger så mange rom.

I forbindelse med renoveringen i 2009-2010, ble det laget nye bord og nye, spesialdesignede stoler i klassisk stil til salen.

Bordene dekkes med tallerkener fra Porsgrunn Porselensfabrikk og glass fra Hadeland Glassverk. Serviset var en gave til Kongeparets 60-årsdager i 1997 og er laget spesielt til salen. Det er dekorert med mønstre som tar utgangspunkt i detaljer fra dekoren i taket. Sølvbestikket ble laget hos Tostrup og Thune i Christiania i begynnelsen av 1860-årene, og er prydet med den gamle utgaven av riksvåpenet.

Dukene er utført i irsk damask, og er vevet med utgangspunkt i salens malte dekor. De ble første gang brukt i forbindelse med statsbesøket fra Jordan i april 2000.

Når bordet er dekket i Store spisesal, domineres det av høye, forgylte sølvkandelabere med fire lys i hver. Disse er gaver fra Stortinget, som forærte denne type kandelabere blant annet til Kong Haakons 80-årsdag, til Kong Olavs 60-årsdag og til hans tiårsjubileum som konge i 1967.

Glass, bestikk, servise og borddekorasjoner gjenspeiler kongehusets historie i Norge. Disse gjenstandene har vært gaver ved fødselsdager, jubileer og andre merkedager. Her kan særlig nevnes Dronning Mauds første fødselsdag i Norge, 26. november 1905, da dameforeninger fra hele landet forærte bordoppsatser, boller og andre gjenstander i sølv til dronningen.

Dronning Maud fikk også et omfattende kroningsservise fra det engelske folk i 1906. Gaven bestod av sølvtallerkener med og uten forgylling, brett, spisebestikk, saltkar med skjeer, kandelabere og kopier av Warwick-vasen (en romersk urne funnet i Hadrians Villa i 1770). Serviset er senere blitt komplettert slik at det kan brukes ved større anledninger.

09.11.2012

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Dronning Sonja forteller barn om Store spisesal (Foto: NRK)