Hopp til hovedinnhold

Kongsseteren

”Kongevillaen” eller ”Kongsseteren” som villaen heter i dag, er Kongeparets private eiendom og ligger på Voksenkollen i Oslo.

Eiendommen brukes hovedsaklig midtvinters i forbindelse med julefeiring og den årlige Holmenkolluken. I de senere årene er bygningen også benyttet hyppigere både vår og høst.

I 2007 inviterte Kongefamilien til julefotografering på Kongsseteren. Foto: Jon Eeg, NTB scanpix

Etter kongevalget i 1905 var det et sterkt ønske om å gi en kroningsgave fra det norske folk til det nye kongeparet. Det ble nedsatt en komité og satt i gang en innsamlingsaksjon for å skaffe midler til en gave. Men hva skulle gaven være? Etter gammel norsk skikk skulle Kongen ha en gård, men han hadde allerede Kongsgården. Derfor ble det bestemt å forære ham en tidsmessig villa. "Kongevillaen" stod ferdig i 1910.

Arkitektkonkurranse

Den 9. mars 1907 ble en arkitektkonkurranse utlyst med blant annet følgende tekst:

"Norske arkitekter indbydes til å delta i en konkurranse om tegning til den villa, der for vårt kongehus aktes oppført på Voksenåsen som det norske folks kroningsgave."

Arkitektenes interesse for konkurransen var stor. Hele 69 utkast ble levert, tilsvarende mer enn halvparten av tidens norske arkitekter. To utkast ble premiert og to ble innkjøpt. Førsteprisen gikk til Kristian Hjalmar Biong med prosjektet "Slot over Slot". Andreprisen fikk Arnstein Arneberg og Ole Sverre.

Kongsseteren. Foto: Jon Eeg, Scanpix

Arkitektene i juryen var alle markante skikkelser i arkitektmiljøet, noe som understreker konkurransens betydning. Om de to premierte utkastene sa juryen at "udført paa det sted og med det formaal som her er tilsigtet vilde begge disse prosjekter være epokegjørende i vor moderne træbygningskunst."

Arkitektur

Kongsseteren er en tømmerbygning i to etasjer, inspirert av norsk bondebebyggelse med motiver fra stabburet og bondestuen. Med sine svalganger, utkraginger og torvtak, fremstår bygningen som en sammensmeltning av både kongeslott, bondegård og middelalderborg.

Værhanen på taket er formet som et vikingskip. Foto: Jon Eeg, Scanpix

Trevillaen preges også av en slags nybarokk i nasjonal stil med trekk av "jugend". Det barokke sees i gavlveggens symmetriske planteornamentikk i sterke farger med inspirasjon fra norsk treskjæringskunst på 1700-tallet. Jugendstilens organiske karakter kommer til uttrykk ved de skråskårne tømmerstokkene rundt veggenes åpninger og oppdelingen av vinduene.

Tømmerveggene er synlige innvendig. Interiørene er rikt dekorert med malte dekorasjoner og treutskjæringer.

 

10.09.2019

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook