Carl Johan og Det kongelige slott

Det var ikke gitt hvor Slottet skulle bygges. Etter sigende var det Kongen selv som valgte ut tomten under en ridetur på Bellevuehøyden vest for den daværende bykjernen. "Her må Slottet ligge", skal Kong Carl Johan ha uttalt. Året etter ble grunnarbeidene satt i gang, og 1. oktober 1825 kunne Kong Carl Johan legge ned grunnsteinen. Den ble plassert i fundamentet til alteret i det fremtidige Slottskapellet.

Konflikt

Kong Carl Johan var til å begynne med en ivrig pådriver i slottssaken. Men da Stortinget i 1827 ikke ville bevilge den nødvendige summen for å fortsette byggearbeidene, oppfattet kongen dette som et angrep på sin person. Byggesaken ble dermed et uttrykk for ”den mellom de to statsmakter herskende splittelse”, og understreket den pågående konflikten mellom Kongen og Stortinget.

Kong Carl Johan spilte likevel en viktig rolle som oppdragsgiver og premissleverandør for Slottet i Christiania. Linstow planla interiørene i Slottets hovedetasje med henblikk på Kong Carl Johans smak, selv om han aldri fikk se Norges nye kongebolig ferdigstilt.

Monogram

Han døde i 1844, året etter at man både i Norge og Sverige hadde feiret hans 25-årsjubileum på tronen. Et synlig vitnesbyrd om jubileet har vi i Slottskapellet. Der er Kong Carl Johans monogram og årstallet 1843 plassert i forgylte bokstaver over Kongelosjen. Dette er det eneste stedet i bygningen der et kongemonogram fremdeles inngår som en del av den veggfaste, historiske dekoren.