Hopp til hovedinnhold

Kongevåpenet

Kongevåpenet er Kongens eget merke. Det er bare Kongen som kan bruke Det norske kongevåpen som sitt kjennetegn. Dette er hans våpenmerke som statsoverhode.

Det norske kongevåpenet ble utformet i 1905, da Kong Haakon VII ble konge i et selvstendig Norge. Utformingen ble fastsatt ved Kongelig resolusjon 30. desember 1905, etter at man 14. desember samme år hadde truffet bestemmelser om Riksvåpen og Rikssegl. Disse tre merkene ble betegnet som Norges Våpen, og var det formaliserte uttrykket for ”Norges gjenreisning som helt suveræn stat”.

I Lovtidendes gjengivelse av vedtaket 30. desember beskrives Kongevåpenet slik:

”Kongelig Resolution, hvorved bestemmes, at det til offentlig Brug bestemte Kongevaaben skal - som i et fremlagt Udkast - bestaa af Rigsvaabenets Skjold paa den kongelige Hermelinskaabe, der holdes af den norske Kongekrone. Kongevaabenets Skjold er omgivet af St. Olafsordenens Kjede. Kaaben og Kronens hætte er purpurfarvet”.

Kongevåpenet ble formgitt av maleren Eilif Peterssen og bærer Kong Haakons signatur som godkjennelse. 

Riksbanneret

Kongevåpenet pryder også Norges riksbanner, som ble vedtatt ved Kongelig resolusjon 13. februar 1906 og som ble innviet ved Kong Haakons kroning 22. juni samme år. Riksbanneret er ikke ofte i bruk, men sto framme ved signingene i 1958 og 1991. Det oppbevares i Regaliemuseet i Trondheim.

Riksbanneret er å finne i Regalieutstillingen i Erkebispegården. Foto: Gorm Kallestad, NTB

Dagens Kongevåpen

Med noen mindre endringer, er utformingen av Kongevåpenet den samme i dag som i 1905. Det har skjedd en viss stilisering av Kongekronen, men det heraldiske innholdet er det samme som tidligere: Riksvåpenets skjold og St. Olavs Ordens ordenskjede mot en våpenkappe, kronet med Kongekrone.

Bruk av Kongevåpenet

Kongen benytter Kongevåpenet som sitt offisielle merke. Det benyttes for eksempel på spesielle trykksaker: Gjester som inviteres til gallamiddag, vil kunne motta en invitasjon med Kongevåpenet i rødt, purpur og gull. Offisielle programhefter, menyer og liknende som lages ved statsbesøk, bærer samme kjennetegn.

Kongehusets nettsider – Kongehuset.no – bærer Kongevåpenet i gull som identifiserende merke.

Statlige myndigheter bruker Riksvåpenet som kjennetegn.
 

23.11.2021

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook