Hopp til hovedinnhold

Byggingen av Oscarshall

Lystslottet Oscarshall ble bygget i perioden 1847-1852 på oppdrag av Kong Oscar I. Den danske arkitekten Johan Henrik Nebelong ledet arbeidet. Kongen selv og hans dronning, Joséphine, var sterkt involvert i prosjektet.

Med byggingen av lystslottet ønsket Kong Oscar I og Dronning Joséphine å fremme norsk kunst og kunsthåndverk, og i dag framstår lystslottet som et monument over norsk kunst og kunstindustri på midten av 1800-tallet.

Store deler av Ladegaardsøen – som vi kaller Bygdøy i dag – tilhørte kongefamilien. I følge skribenter i samtiden, ble tomten valgt av Oscar Is sønner under en seiltur sommeren 1847. Plasseringen på toppen av en skrent ned mot sjøen appellerte til tidens sans for dramatisk effekt.

Kongeparet hadde private midler til byggingen og eide selv tomten. I Johan Henrik Nebelong fant de en arkitekt som kunne realisere deres ønsker.

Johan Henrik Nebelong

Johan Henrik Nebelong hadde vært Linstows assistent under innredningen av Det kongelige slott fra 1840 til 1848. Da Slottet nærmet seg ferdigstillelse, ga Kong Oscar I ham oppdraget med å tegne Oscarshall. Han sto også bak en rekke andre bygninger i og omkring hovedstaden, men Oscarshall regnes som hans hovedverk. 

Nebelongs tegninger til hovedbygningen er datert 30. august 1847. Kontrakten hans er signert 24. september samme år. Allerede dagen etter at kontrakten var signert, begynte arbeidet med å grave og sprenge for grunnmuren.

Norske håndverkere

Under oppførelsen av Det kongelige slott ble arkitekt Linstow etter hvert kritisert for å benytte mye utenlandsk arbeidskraft. Det store byggeprosjektet hadde imidlertid gitt norske håndverkere en utmerket mulighet til å lære, og med Slottet så godt som ferdigstilt var disse nå klare til å ta fatt på Oscarshall. Alle var dog ikke norske – i tillegg til arkitetken Nebelong selv, som var dansk, fikk hans landsmann Peder Wergmann dekoroppdrag. De italienske brødrene Guidotti støpte fasadeornamentene.

Norske kunstnere fikk også oppdrag i tilknytning til innredningen av lystslottet. Det var vanskelig å finne oppgaver her hjemme, og mange kunstnere måtte reise ut for å livnære seg. Kongeparet fikk med Oscarhall anledning til utstrakt mesenvirksomhet og knyttet en rekke kunstnere til prosjektet. De viktigste av disse var Joachim Frich, Adolph Tidemand og den unge Hans Gude.

Joséphines hall?

Grunnstenen ble lagt ned sommeren 1848 og kranselaget feiret på Dronning Joséphines navnedag 21. august 1849. Denne dagen fikk lystslottet også sitt navn, Oscarshall.

I Morgenbladet sto etterpå å lese:
"Stedet erholdt ved denne Leilighed tillige sit Navn: Oscarshal, hvilket under Musikk og Hurra ved een af Arbeiderne udraabtes fra Taarntiden".

Det har vært hevdet at initiativet til å bygge lystslottet ikke kom fra Kong Oscar I, men fra Dronning Joséphine, og at det derfor burde vært oppkalt etter henne og ikke etter kongen. Blant dem var Andreas Munch som i en hymne til Ladegårdens pris i 1849 omtaler lystslottet som Joséphines borg.

Gesamtkunstwerk

I Nebelongs kontrakt står det at arbeidet skulle sluttføres høsten 1849. Så fort gikk det ikke, til tross for at arbeidene kom raskt i gang. Noe skyldtes at planene ble utvidet til å omfatte flere bygninger og bygningselementer. Det ble også forsinkelser som følge av brann i verkstedet til snekkermester Borge i 1850.

Likevel ble byggetiden relativt kort (1847 – 1852), og dette er en viktig årsak til at lystslottet i så stor grad ble utført i overensstemmelse med Nebelongs planer. Det at en og samme mann sto bak hele anlegget er en sentral årsak til at Oscarshall fremstår som en unik helhet med et formspråk som er konsekvent gjennomført. Nebelong tegnet både selve bygningen, interiørene og mesteparten av møblene, og anla i tillegg parken med tilhørende bygninger.

Sammenhengen mellom eksteriøret og interiøret i hovedbygningen og den nære forbindelsen mellom arkitektur, møbler, skulptur og maleri i bygningens viktigste rom, gjør Oscarshall til det som kalles et Gesamtkunstwerk – et verk som omfatter forskjellige kunstformer som alle er likestilte deler av helheten.

Konflikt

Arbeidet var imidlertid ikke uproblematisk. Både forsinkelsene og Nebelongs krav til kvalitet i alle ledd medførte store utgifter. Det opprinnelige budsjettet på 16.200 spesiedaler ble nesten tredoblet i løpet av byggeperioden, til 51.000. Med andre delprosjekter, kom beløpet opp mot 70.000.

Hoffsjef Ferdinand Wedel Jarlsberg kritiserte Nebelong på det sterkeste for manglende regnskaper og forsinkelser. Selv om Oscarshall ble bygget for Kongeparets private midler, ønsket hoffsjefen likevel kontroll med utgiftene. I et brev til Kongen i begynnelsen av september 1851 ba Wedel Jarlsberg rett og slett om å få Nebelong avskjediget. Kong Oscar I hadde imidlertid stor tro på arkitekten og holdt fast ved Nebelong.

Hoffsjefen klaget på nytt i 1852 og klarte å sørge for at arkitekten ikke fikk være med i komiteen som 18. mars overleverte Oscarshall som ferdig. Nebelong ble utmanøvrert, og ansvaret for å ferdigstille interiørene gikk til teatermaler Peder Wergmann.

Dårlig vedlikehold

Wedel Jarlsbergs ønske om å spare kan ha vært til skade for Oscarshall. Ønsket å fremskynde ferdigstillelsen medførte krav om at arbeidene skulle fortsette utover i november og desember 1850. Allerede neste vår måtte det gjøres reparasjoner på grunn av fukt- og frostskader.

I årenes løp har bygningen gjennomgått mange reparasjoner og kvaliteten på dem har vært varierende.

Omfattende rehabilitering

Rehabiliteringen som foregikk fra 2005 til 2009 inkluderte en fullstendig utbedring av hovedbygningens eksteriør og interiører, i tillegg til øvrige bygninger. Hovedmålet var å gjenskape Nebelongs opprinnelige verk så langt det lot seg gjøre Grundige forundersøkelser lå til grunn for restaureringen: Omfattende fargeundersøkelser i interiørene, lagvis avdekking og registrering av malingslag og stikkprøver med skalpell på bygningselementer. Originale kvitteringer fra håndverkerne har også vært et nyttig verktøy for å finne informasjon om bruk av farger og forgylling. Restaureringen av Oscarshall krevde en helt unik håndverksekspertise, på samme måte som den opprinnelige oppføringen gjorde det.

Det mest iøynefallende resultatet av arbeidet er at både eksteriøret og interiørene har blitt betraktelig lysere. Lystslottets fasade har fått tilbake sin originale hvite farge etter at det ble malt gulrosa etter 2. verdenskrig. Alt av tre i interiørene er lysnet ved at sekundære lag av lakk og olje er fjernet.

Der hvor materialer hadde omfattende skader eller var dårlig utførte kopier, ble de skiftet ut. Alle reparasjoner og dårlige originalpartier av murpussen ble hugget vekk. Det som var igjen av opprinnelig puss i god stand ble bevart. Originalornamenter som kunne reddes ble demontert for utbedring og remontert. Restaurering av møbler og kunst var også viktig. Inventaret ble så langt mulig tilbakeført med utgangspunkt i inventarlisten fra 1859.

Mer tilgjengelig

Et viktig mål har vært å gjøre Oscarshall mer tilgjengelig enn tidligere. Det skal i større grad brukes til representasjon, til konserter og tilstelninger. I tillegg er anlegget lagt bedre til rette for publikum, og kan besøkes med guide i sommersesongen. Dermed videreføres tradisjonen etter Kong Oscar I, som selv gjorde Oscarshall tilgjengelig for allmennheten og lystslottet til et populært utfartssted for Christianias befolkning og tilreisende.

09.11.2012

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter