Hopp til hovedinnhold

Spisesalen

Spisesalen på Oscarshall ligger i en egen bygning, forbundet med hovedbygningen ved hjelp av en åpen loggia. Rommets vegger er dekorert med malerier av Joachim Frich og Adolph Tidemand.

Den nesten frittstående plasseringen av Spisesalen gir den en særstilling i forhold til de andre rommene, og det at man må ut for å bevege seg fra Salongen til Spisesalen er med på å understreke det sommerlige og fritidspregede ved bygningen.

Rommets dekor

Rommet har fire vinduer med mangefarget blyglass, parvis satt sammen og omsluttet av en flat tudorbue. Kortveggene har samme type vinduer som Salongen, med glass i rødt, oransje, mørkegult og grønt i øvre del. På alle veggene er det felt inn speil som gir inntrykk av at rommet er enda større enn i virkeligheten. Veggene er dekket av utskåret panel og profilerte pilastre i eik som øverst avsluttes med konsoller, formet som svaner. Svanekonsollene bærer tverrlagte takbjelker. Partiene mellom bjelkene er dekorert med enkle nygotiske ornamenter i rødt, blått og gull på hvit bunn.

De enkelte dekorelementene i Spisesalen bærer preg av både den norske og den kontinentale middelalderen.

Det er imidlertid ikke denne dekoren, men maleriene som først fanger interessen i dette rommet. Et tidsvitne beskrev rommet slik i 1854:

"Naar man kommer ind i Spisesalen, udsættes man for at blive uretfærdig mod Arkitekten, idet man næsten glemmer at betragte hans med Kunst og Smag udførte Arbejde, Taget, de herlige spidsbuede Vinduer og den kunstige [sic!] Egetræes Paneling, og henvender sin hele Opmerksomhed paa de i Panelingens Felt indfattede Malerier, Frichs sex Landskaber og Tidemands bekjendte Fremstilling av en Bondefamilies Liv."

Nebelongs samarbeid med malerne Joachim Frich og Adolph Tidemand om utsmykningen av Spisesalen på Oscarshall er berømt. Arkitekten utformet rommet slik at maleriene ble fremhevet, samtidig som de fremsto som en del av selve arkitekturen.

Joachim Frichs landskaper

Joachim Frichs seks landskapsmalerier, utført i olje på lerret, er blitt betegnet som et høydepunkt i hans produksjon. Maleriene kan sies å utgjøre et konsentrat av den norske naturen, slik den særlig fremsto for utlendinger og nordmenn i utlendighet. Det var Kong Oscar Is ønske at ”Matsalen skal målas med Norska utsigter, infattade i målet trädwerk, i likhet med det i Slottet, utanfor Tronsalen warande rum” - det vil si Fugleværelset.

Motivene er:

  • "Nordangfjord i Sundmøre"
  • "Ravnjuvet, Laurdal i Thelemarken"
  • "Næs i Hallingdal"
  • "Romsdalshorn ved Monge i Romsdalen"
  • "Lom i Gudbrandsdalen" og
  • "Laugen i Numedal".

Tidemands bønder

Adolph Tidemands ti malerier skildrer en norsk bondefamilies liv fra vuggen til graven. Motivene var helt i tråd med tidsånden og den nasjonalromantiske idé om den frie bonden som bæreren av sentrale norske verdier.

Serien består av åtte sirkulære og to rektangulære malerier som er felt inn i frisen øverst på de to langveggene, over Frichs landskapsmalerier. Den begynner til venstre på langveggen ved anretningen.

Det første bildet heter "Gutten og piken på seteren". Deretter følger "Frieriet", "Brudefølget", "Familielykke" og "Ved det syke barns leie".

På motsatt vegg sees fra venstre "Moren leser for barna", "Faren lærer sønnen å knytte garn", "Lystring", "Den yngste sønnens avskjed" og til slutt det aller mest kjente motivet i serien: "De ensomme gamle"

Blandet mottakelse

Frichs seks landskaper fikk en noe blandet mottakelse i samtiden, og da Tidemands malerier ble stilt ut sammen med Frichs landskaper i Christiania Kunstforening, var ikke mottakelsen bare positiv. Fremstilingen av bondens liv som "søndagsbønder" ble ansett som lite realistisk. Men det har også blitt påpekt at maleriene skulle passe inn i konteksten, i en spisesal på et lystslott, og at en idealisert fremstilling dermed var på sin plass.

09.11.2012

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter