Hopp til hovedinnhold

Jean Baptiste Bernadotte

Utstillingen i 2010 markerte 200-årsdagen for valget av Jean Baptiste Bernadotte til svensk tronfølger.

21. august 1810 ble den franske marskalken Jean Baptiste Bernadotte valgt til svensk tronfølger av den svenske Riksdagen. Han skulle komme til å sette spor, både som slottsbygger, byplanlegger og grunnlegger av Bernadotte-dynastiet. I Norge kjenner vi ham som Kong Carl Johan, Konge av Norge og Sverige fra 1818 til 1844.

Fokus på Kong Carl Johan

For å markere 200-årsdagen for tronfølgervalget i 1810, viste Åpent Slott sesongen 2010 fram utvalgte gjenstander knyttet til Kong Carl Johan. I tillegg kan en rekke malerier og gjenstander med fast plassering i representasjonsrommene relateres til ham. Dermed kunne temapresentasjonen inkluderes i den ordinære omvisingsrunden:

Portrettgalleri

I Bernadottesalongen henger Cathinka Engelhards portrett av Kong Carl Johan i marskalkuniform sammen med Fredric Westins portrett av hans gemalinne, Dronning Désirée og portretter av deres etterkommere. Dette var dermed det naturlige stedet å gi en introduksjon til Bernadottedynastiet.

I soverommet i Kong Haakon-suiten er det plassert en rekke praktmøbler i empirestil fra Paléet, innkjøpt av Kong Carl Johan. I nærheten ble det dessuten plassert reproduksjoner av to portretter:

  • Prins Christian August, som var adoptert av Kong Carl XIII og tronfølgerkandidat i Sverige. Hans brå død i mai 1810 åpnet for valget av Jean Baptiste Bernadotte til ny tronfølger i august samme år.
  • Kong Christian Frederik, Norges konge fra 17. mai 1814 til 14. august 1814.

    Begge disse portrettene ble vist i tilknytning til helfigursportettet av Kong Carl XIII som har sin faste plassering her.

I Øvre vestibyle ble det lagt vekt på Kong Carl Johans betydning for plasseringen av Norges nye kongebolig og de konsekvensene dette fikk for planleggingen av sentrum i Christiania.

Kroningen

I Speilsalen henger Jacob Munchs maleri fra kroningen av Kong Carl Johan i Nidarosdomen 7. september 1818, og til tilknytning til dette ble det satt opp et fotografi av Norges kongekrone. Den ble bekostet av Kong Carl Johan selv og laget av den svenske gullsmeden Olof Wihlborg.

I Store festsal ble det satt opp et bord med diverse trykksaker produsert i forbindelse med kroningen i 1818:

  • Kongelig kunngjørelse angående kroningen
  • Politiplakat
  • Inngangsbillett til Nidarosdomen
  • Seremoniellet for selve kroningen
  • Oversikt over sentrale personer som skulle være til stede.

I tillegg ble det vist en stoffprøve til baldakinen over kroningspodiet. I tilknytning til disse arkivaliene ble det også vist tre ordener som Carl Johan hadde, alle innstiftet i 1748: Nordstjerneordenen, Sverdordenen og Serafimerordenen.

I et eget monter ble altersølvet Kong Karl Johan skjenket til Slottskapellet stilt ut sammen med miniatyrportretter av ham selv og Dronning Désirée. Kalken, disken og oblatesken ble utført av Julius Brinck i 1844. Vinkannen ble utført av Herman Colbjørnsen Øyseth i 1845, alt etter en tegning av slottsarkitekt Linstow.

 

18.04.2011

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook