Gallamiddag i anledning statsbesøk fra Bulgaria

Deres Eksellense Republikken Bulgarias president og fru Parvanova,

Det er en stor glede å kunne ønske Dem, hr. President, og fru Parvanova velkommen til Norge. Besøket - og også forberedelsene til besøket - har allerede bidratt til å sette fokus på forbindelsene mellom våre to land. Det er vårt håp og vår tro at besøket vil stimulere til økt kontakt.

I historien finnes det flere spor av kontakter mellom Bulgaria og Norge. I Snorre Sturlasons Kongesaga kan vi lese om norske vikinger som dro sydover på de store vannveiene helt ned til Miklagard, som de kalte dagens Istanbul. På denne måten kom vikingene i kontakt med mange folkeslag i det sørøstlige Europa. Både i bulgarske krøniker og i Snorres Kongesaga finnes det beretninger om den norske vikinghøvdingen Harald Hardrådes tilstedeværelse i Bulgaria. I Kongesagaen omtales han som Bulgar-brenneren fordi han deltok i kamper mot bulgarere som gjorde opprør mot det bysantinske styret som Bulgaria i den tid var underlagt. Harald Hardråde fant også ting han likte godt – svært godt - i Bulgaria. Sagnet vil ha det til at han brakte med seg hjem en bulgarsk prinsesse ved navn Miroslava, i dagligtale kalt Oslava. I følge ett av sagnene skulle opphavet til bynavnet Oslo være at byen er oppkalt etter denne prinsessen.

Heldigvis har andre nordmenn klart å få et langt bedre omdømme blant bulgarerne enn vår kriger-konge fra vikingtiden. Ikke minst gjelder det vår store humanist, vitenskapsmann, diplomat og eventyrer, Fridtjof Nansen. Hans innsats for flyktninger, krigsfanger og statsløse etter Den første verdenskrig var omfattende, og den berørte også mange bulgarere. For sin humanitære innsats er Nansen hedret med å få en av hovedgatene i Sofia oppkalt etter seg, noe vi nordmenn er stolte av.

Hr. President,
Det kan sies at Bulgaria og Norge begge er både gamle og unge nasjoner. Grunnlaget for både den bulgarske og den norske statsdannelsen ligger godt over tusen år tilbake i tid. Begge våre land kom i senmiddelalderen under fremmed styre som kom til å vare i flere hundre år. Vi har det til felles at det på attenhundre-tallet vokste frem en nasjonal bevissthet og en frihetstrang, og vår nasjonale selvstendighet ble gjenvunnet i begynnelsen av det tyvende århundre.

Et annet fellestrekk mellom våre land er at Bulgaria og Norge både er fjell-land og kystland. Den vakre Svartehavskysten har vært, og er, viktig for Bulgarias næringsmessige og kulturelle utvikling. Skipstrafikken ved Svartehavet har også hatt stor betydning for handelsforbindelsene mellom Bulgaria og Norge. Etter Norges nyvunne selvstendighet i 1905 ønsket myndighetene å bygge ut det utenlandske representasjonsnettet. I Varna hadde det i unionstiden vært et svensk-norsk konsulat. På grunn av byens betydning for handelsforbindelsene mellom Norge og Bulgaria ble det opprettet et norsk konsulat i Varna så tidlig som i 1906. I fjor ble det på nytt åpnet et konsulat i Varna, for å ivareta norske næringsinteresser og assistere det voksende antall norske turister ved Svartehavskysten. Det er i dag direkte flyforbindelse mellom Oslo og Varna og Burgas.

I Norge har sjøfart og fiske vært grunnleggende næringer i hele vår historie. I de senere år har nye maritime næringer blitt utviklet. Ikke minst tenker jeg på den olje- og gassutvinning som finner sted utenfor Norges kyst. Stavanger er Norges mest sentrale by for våre aktiviteter innenfor olje- og gassindustrien. Dronningen og jeg ser frem til torsdagens besøk til Stavanger hvor vi kan vise frem noe av det denne byen og regionen har å by på av historie, natur og kultur. Vi skal også besøke NATOs hovedkvarter på Jåttå.

Hr. President,
Dronningen og jeg har med stor interesse fulgt med på de store forandringene som det bulgarske samfunn har gjennomgått fra 1989 og frem til i dag. Fremskrittene har ikke kommet uten tilbakeslag, og utfordringene har vært mange og krevende. Vi ser med glede at demokratiet befester seg. På kort tid er det bygget opp en markedsøkonomi og det er gjort store anstrengelser for å kunne bli fullt integrert i det euro-atlantiske samarbeid og fellesskap. Ved medlemskapet i NATO er Bulgaria og Norge nære allierte. Bulgarsk medlemskap i EU og i EØS vil også åpne for nye muligheter for samarbeid mellom landene våre på en rekke områder.

Med midler fra regjeringens handlingsprogram for søkerlandene til EU ble det i perioden 2001-2005 gjennomført en rekke samarbeidsprosjekter mellom Bulgaria og Norge. Reformer på det rettslige området, demokratiutvikling og institusjonsbygging har vært prioriterte områder. Prosjektsamarbeidet har både brakt konkrete resultater og bidratt til utvikling av kontakter og oppbygging av nettverk mellom bulgarske og norske fagmiljøer.

Det gleder meg å kunne konstatere at vi i de senere årene har gjort betydelige fremskritt for å bli bedre kjent med hverandre, ikke minst etter at vi opprettet en norsk ambassade i Sofia i 2001. I de senere årene har det også vært en merkbar vekst i det kulturelle samarbeidet mellom Bulgaria og Norge. Kulturutvekslingen har gått begge veier til gjensidig glede og berikelse.

I forbindelse med hundreårsmarkeringen for vår selvstendighet i 2005 ble det gjennomført en rekke kulturarrangementer i Bulgaria med innslag av både klassiske og mer moderne uttrykksformer.

I år er det hundre år siden vår store dramatiker Henrik Ibsen døde. I Bulgaria er det opprettet en nasjonal Ibsen-komité, og vi ser med stor glede og takknemlighet på at kulturminister Stefan Danailov har påtatt seg å lede komiteens arbeid. Vi setter også stor pris på at representanter for noen av de fremste kulturinstitusjoner i Bulgaria vil bidra aktivt i markeringen av Ibsen-året. Nasjonalteateret, ”Ivan Vazov”, skal vise den egenproduserte Ibsen-oppsetningen ”John Gabriel Borkman”, og det blir norsk gjestespill med ”TanGhost”, som vi hadde stor glede av å se her i Oslo i går kveld. Videre skal Sofia universitetet ”Kliment Ohridski” bl.a. arrangere en Ibsen-konferanse og utgi nye oversettelser av Ibsen-verker.

Hr. President,
Kultursamarbeid er et viktig virkemiddel for å skape forståelse og samhørighet mellom ulike land og folk, og vi gleder oss over det voksende samarbeidet på dette feltet.

Vi håper at vi i løpet av dette statsbesøket kan gi dere et godt bilde av Norge og hva landet har å by på. Samtidig er det vårt ønske at båndene mellom våre to land kan styrkes.

Jeg ber dere alle være med når jeg utbringer en skål for Republikken Bulgarias president og fru Parvanova og det bulgarske folk.