St. Olavsmedaljen
St. Olavsmedaljen vart stifta av Kong Haakon VII den 17. mars 1939. Han blir delt ut som påskjønning for "utbreiing av kjennskap til Noreg i utlandet og for fremjing av sambandet og samkjensla mellom det utflytta Noreg og heimlandet".
St. Olavsmedaljen kan tildelast både nordmenn og utlendingar.
Utforming
Medaljen blir delt ut i sølv. Han har regjerande monarks portrett med namn og valspråk på framsida og Olavskorset på baksida. Regjerande monarks monogram er plassert over medaljen.
Medaljen skal berast på venstre side av brystet i same band som for St. Olavs Orden.
Utskiljing av St. Olavsmedaljen med eikegrein
St. Olavsmedaljen med eikegrein vart tidlegare delt ut av Kongen for krigsinnsats. Kong Harald V bestemte å skilje ut St. Olavsmedaljen med eikegrein og stille han til rådvelde for regjeringa i tilknyting til ei heilskapleg nyordning av forsvarsrelaterte dekorasjonar.
Ved kongeleg resolusjon av 10. desember 2010 vart det bestemt at St. Olavsmedaljen med eikegrein kan tildelast for krigsinnsats og for innsats i væpna konflikt som Noreg er eller blir engasjert i.
St. Olavsmedaljen med eikegrein blir delt ut av Kongen i statsråd etter innstilling frå Forsvarsdepartementet.
Søknad
Forslag om tildeling av St. Olavsmedaljen stiles til Hans Majestet Kongen og sendes Fortjenstordenens kanselli, som behandlar desse søknadene. Sjå veiledning.
