Jødisk museum i Oslo: Åpningstale

Statsråd,
Ambassadør
Kjære alle sammen

Gratulerer med dagen.
Jeg vet at mange har ventet på at Oslo skulle få et jødisk museum. En historisk sirkel sluttes. Kultursenteret flytter inn i lokalene til den gamle synagogen som aldri åpnet igjen etter 2. verdenskrig. Norske jøders historie er en viktig del av Norges historie. Jeg håper museets utstillinger vil lære oss noe om hvordan mennesker i Norge av ulik opprinnelse både har påvirket hverandre – og preget landet vårt på ulike områder. Jødisk museum kan dessuten hjelpe oss å huske. Hvor ville vi vært i dag hvis ikke tidsvitnene hadde gitt oss fortellingene?

For å lære, og kunne gå videre litt klokere, er vi avhengig av modige fortellere – og av at vi selv tør å ta historiene inn over oss. Dette kan ruste oss til kamp mot krefter som fjerner oss fra vår menneskelighet. Slipper vi til krefter som rasisme, reduserer vi vår egen verdighet – fordi vi ikke anerkjenner våre medmenneskers verdighet.

Åpningsutstillingen her på museet heter ”Friheten vinnes ikke bare én gang…”
Det er sant. Den må vinnes hver dag, i hver generasjon. Som vi har hørt, bidro Henrik Wergeland aktivt til at den såkalte jødeparagrafen ble opphevet. Men hva var hans etiske fundament, som gjorde at han mente dette var det rette?

”Vi frigjør først våre hjerter, så av skuldrene lenkene briste må”, sier Wergeland.

Den egentlige friheten vinnes innenfra.
For å oppnå dette må vi kjenne oss selv, ”ha kunnskap om eget vesen”, som dikteren sier. Å kjenne oss selv setter oss bedre i stand til å ta en aktiv rolle som samfunnsborgere og møte utfordringene som setter menneskeverdet på prøve. Disse kan like gjerne være likegyldighet og passivitet som aktive negative krefter. Vi må holde engasjement for det vi vet er rett og viktig levende i hverdagen.

Alle mennesker er like mye verdt. Dette kan høres selvfølgelig ut, men om vi virkelig tror på og mener dette, vil det påvirke og kanskje endre vår handlemåte. Hadde det vært global enighet om et slikt grunnleggende utgangspunkt, ville verden og historien sett annerledes ut.

Professor i genetikk Eric Lander fortalte i en forelesning at vi faktisk er 99,9% like. På et tidspunkt bestod menneskeheten av så få som 10 000 individer. Vi er alle etterkommere av disse. Det er altså mye mer som forener enn som skiller oss. Menneskets genetiske materiale består av ca 3 milliarder byggeblokker. Ta hudfarge for eksempel. Til nå har forskerne funnet 4 byggeblokker som bestemmer hudfarge. Eric Lander anslår at det til sammen finnes mellom 10 og 12. 10-12 av 3 milliarder…

Dette er tankevekkende fakta når vi både i global sammenheng og i vårt eget samfunn sliter med å møtes som mennesker på tvers av ulikhet basert på hudfarge, kultur og etnisitet.

I tillegg til de personlige fortellingene er kunsten et verktøy for å møtes, og oppnå økt innsikt. Det nye museet vil løfte frem viktige jødiske bidrag til kunsten. Men også til norsk kulturliv generelt, til samfunnsliv – og til landets frihet i 1945. Ved å dele våre historier og forstå hva vi sammen har vært og er en del av, kommer vi nærmere hverandre.

Wergeland var opptatt av at frihet, sannhet og kjærlighet hører uløselig sammen.

Med det mente han:
At frihet er lite verdt uten sannhet
At sannhet ikke betyr noe hvis vi ikke har kjærlighet
Og at kjærlighet uten frihet ikke er noen hel kjærlighet. Det er en stor glede å erklære Jødisk Museum for åpnet.