Vedrørende forvaltningen av midlene bevilget til Kongehuset

Innenfor de midlene som stilles til rådighet skal Kongen på en effektiv og hensiktsmessig måte drifte organisasjonen. Det kongelige hoff støtter Kongefamilien i deres virksomhet og i forvaltningen av store nasjonale kulturverdier i form av eiendommer og annet verdifullt historisk materiale.

For Kongen er det grunnleggende at det skal være full tillit til at midlene som bevilges til apanasjen og til Hoffets virksomhet forvaltes effektivt og hensiktsmessig, i tråd med de forutsetninger som ligger til grunn for bevilgningen. Det kongelige hoff rapporterer på bruken av sine midler i årsrapporten som sendes til Det kgl. Kommunal- og moderniseringsdepartement, Stortingets presidentskap og Stortingets kontrollorgan, Riksrevisjonen årlig.

I 2002 ble det gjennomført endringer i bevilgningsstrukturen til Kongehuset. Hensikten var å etablere en effektiv drift, og Kongen tok initiativ til endringer som innebar større åpenhet om økonomien. Den praksis som etablerte seg i etterkant av endringene og avklaringene i 2002 har fungert godt. Dette innebærer at alle Hoffets ansatte, inkludert håndverkere og gartnere, lønnes av bevilgningen til Det kongelige hoff, mens apanasjen dekker personlige utgifter og forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer.

Størrelsen på de to bevilgningene ble bestemt, og har utviklet seg med utgangspunkt i, denne forutsetningen. Det har siden 2002 ikke vært egne ansatte knyttet til apanasjen. Hoffets ansatte har utført arbeider på Kongefamiliens private eiendommer som er av ikke verdiøkende karakter. Når det gjennomføres større vedlikeholdsarbeider på de private eiendommene som øker verdien, dekkes dette av apanasjen. I 2015 ble i overkant av halvparten av en samlet apanasje på 20 mill. kr, brukt til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av de private eiendommene, mens mindre arbeider, administrasjon, oppfølging og prosjektledelse gjøres av Hoffets ansatte som en del av våre daglige oppgaver.