Gratulerer med dagen!
Kronprinsfamilien starta dagen i Asker, der dei tok imot barnetoget utanfor Skaugum frå klokka 08.00. Da klokka vart 10.30, nærma barnetoget i Oslo seg Slottsplassen, og Kongefamilien gjekk ut på Slottsbalkongen for å ta imot dei.
Heile 117 skolar var påmelde 17. mai-toget i Oslo i år. Det er fire færre enn i fjor, da rekordmange 121 skolar deltok. Det er tradisjon at skolar som feirar jubileum, har æra av å gå først i toget. Østensjø skole har 100-årsjubileum og gjekk aller fremst i år. Rett etter følgde Nordseter og Skøyenåsen, som begge fyller 50. Tradisjonen tru er det Gardemusikken som avsluttar Oslo-toget.
Kongen og Dronninga vinkar til barnetoget frå Slottsbalkongen. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix
Kronprinsfamilien starta dagen med å helse barnetoget i Asker. Det passerer Skaugum frå omkring klokka 08.00.
Kronprinsfamilien helsar barnetoget i Asker utanfor Skaugum. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix
Fleire bilete er tilgjengelege i biletkarusellen og i eit eige fotoalbum via lenkjelista.
Historia
Det var Kong Haakon og Dronning Maud som innstifta skikken med å helse barnetoget i Oslo frå Slottsbalkongen. Skikken vart etablert i 1906 og har vorte halden i hevd sidan. Dei einaste unntaka var i 1910, da Dronning Mauds far, den engelske Kong Edward, vart gravlagd, og i krigsåra 1940–1944.
Kong Harald helsar barnetoget frå Slottsbalkongen for første gong i 1938. Foto: Dei kongelege samlingane
I dag er 17. mai og barnetoget nesten synonyme omgrep, men slik har det ikkje alltid vore. Du kan lese om historia til dagen via peikarane i lenkjelista.
Fakta om feringen av 17. mai
1814: Grunnloven blir utformet og vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll.
1815: Den antatt første markeringen av 17. mai finner sted i Trondheim.
1828: Kong Carl Johan, Konge over Norge og Sverige fra 1818 – 1844, legger ned forbud mot å feire Grunnlovsdagen. Han så markeringen som en revolusjonær handling og en provokasjon overfor Sverige.
1829: Den svenske stattholderen von Platen setter inn både kavaleri og infanteri mot borgere og studenter som ønsket å markere 17. mai på Stortorget i Oslo. Det såkalte "Torgslaget" vakte harme og førte etterhvert til at forbudet mot feiring ble opphevet.
1836: Stortinget holder 17. maifest for første gang. Dette regnes som innstiftelsen av 17. mai som nasjonaldag.
1845: Kong Oscar I har en helt annen holdning. Ved feiringen av 17. mai i Kristiania i 1845 hilser Kongefamilien ”fanetoget” fra Paleet hvor de bodde når de besøkte byen.
1869: Skolestyrer Peter Qvam får ideen til det første barnetoget. Sammen med sin venn, dikteren Bjørnstjerne Bjørnson, argumenterer han ivrig for å arrangere barnetog for å feire nasjonaldagen.
1870: Det første barnetoget går til Slottet, hvor man sang Kongesangen foran slottsbalkongen.
1889: De første barnetogene besto bare av gutter. Nå går også jentene med.
1905: Rødrussen er med i 17. maitoget for første gang.
1906: Kong Haakon og Dronning Maud innstifter skikken med å hilse barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen.
1945: 202 000 skolebarn deltar i det første barnetoget i Oslo etter fem års okkupasjon.
2020: Koronapandemien legger begrensinger på hvordan nasjonaldagen kan feires på gunn av smittevern. For første gang siden 2. verdenskrig feires 17. mai uten barnetog.
2022: Koronatiltakene i Norge er over og vi kan igjen feire 17. mai på tradisjonelt vis. Rekordmange 130 skoler deltar i toget.
Det er tradisjon at Kongefamilien hilser barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen hvert år. Prinsesse Ingrid Alexandra er 5. generasjon som går inn i denne tradisjonen.
Aktuelle saker
Samarbeid i Seattle
- Gjennom århundrene har millioner av mennesker tatt med seg sine håp og drømmer til USA. Noen har kommet for å oppleve et eventyr, andre for å klare å overleve eller for å forbedre livet for seg selv og sin familie, sa Kronprinsen da han innledet besøket til Seattle.
Det kongelige hoffs årsrapport for 2023
Kongehusets aktiviteter gjennom året speiler Norge i dag. Kongefamiliens reiser til 47 kommuner, offisielle besøk til fem europeiske land, ulike arrangementer sammen med det norske forsvaret samt søkelys på landets beredskap, viser både hva som er viktig for Norge og hva Kongefamilien er engasjert i.