Tradisjon og inspirasjon i KunstStallen

Hennes Majestet Dronningen, Kronprinsparet og Prinsesse Astrid, fru Ferner har alle lånt ut sine drakter til utstillingen - og var til stede under åpningen i dag. Dronningen og Kronprinsessen hadde begge bunader på, bunader som vil være en del av utstillingen når den åpner for publikum i morgen, kunne Dronningen fortelle.

- Og dette kan virkelig sies å være en høyst levende utstilling – så levende at noen av båsene er tomme på åpningen her i dag – fordi Kronprinsessen og jeg har på oss bunader som fra i morgen vil være del av utstillingen!

Dronning Sonja ønsket velkommen til åpningen, omgitt av bunadskledde fra Det Norske Jentekor. Koret ga vakkert tonefølge under arrangementet.

Dronningen holdt velkomsttalen. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Det finnes bunader og drakter fra mange deler av landet i utstillingen.

- Bunaden forteller vanligvis noe om hvor en kommer fra. Det er et vakkert identitetsmerke. I vår familie er vi så heldige å ha bunader, drakter og kofter i vårt eie som gjør at vi kan være «hjemme» hvor som helst i landet., sa Dronningen i velkomsten sin.

Utstillingen omfatter bunader fra Akershus, Rogaland, Vest-Agder, Setesdal, Namdalen, Telemark, Hordaland, Oppland, Buskerud, Møre og Romsdal. Flere vakre samiske drakter er også med.

Selve åpningstalen, var det Olav Aaraas, direktør for Norsk Folkemuseum, som sto for. Begge taler er tilgjengelig i sin helhet via lenkelisten.

Kulturhistoriske skatter

Utstillingen trekker linjene mellom folketradisjonen og kunstnere som Adolph Tidemand og Johannes Flintoe. Flintoe var en av kunstnerne som var med på å oppdage den norske fjellheimen. Hvert år fra 1819 til begynnelsen av 1830-årene dro Flintoe sammen med venner og kunstnerkollegaer på lange reiser i Norge. Resultatet var utallige skisser av landskap og folkedrakter. Han skulle senere stå for utsmykningen av Fugleværelset på Slottet, rommet der man venter på audiens hos Hans Majestet Kongen. 

Utstillingen har fått låne flere bilder av Johannes Flintoe fra en privat samling. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff

Adolph Tidemand  regnes som en av de viktigste representantene for nasjonalromantikken i norsk malerkunst. Han var spesielt opptatt av folkedrakter, og Tidemands folkedraktstudier regnes som et viktig grunnlag for den kulturhistoriske folkedraktgranskningen sammen med studiene til Johannes Flintoe og Joachim Frich. Tidemand er representert i utstillingen med det folkekjære maleriet "Bestemors brudekrone". 

Det finnes fem utgaver av "Bestemors brudekrone". Utgaven i Slottets eie er fra 1869. Foto: Liv Osmundsen, Det kongelige hoff

De to gedigne riksteppene er et annet kjerneelement i utstillingen. De forteller historien om Kong Sigurd Jorsalfares reise til Jorsal (Jerusalem) og Miklagard (Konstantinopel/Istanbul) i årene omkring 1110. Teppene ble vevet på slutten av 1800-tallet etter kartonger av Gerhard Munthe og utført ved «Det norske Billædveveri» under ledelse av Frida Hansen. Teppene var med på verdensutstillingen i Paris i 1900, der de vakte stor interesse.

Utsnitt fra det ene av Riksteppene, som begge er 15 kvadratmeter store. Foto: Jan Haug, De kongelige samlinger

Praktisk informasjon

Utstillingen åpner for publikum i morgen, 20. juni klokken 11.00. Den blir stående hele sommeren gjennom, fram til og med 2. september. Det vil være åpent hver dag i perioden, og det tilbys gratis omvisning i utstillingen klokken 14.00 mandager til fredager, og klokken 13.00 og 15.00 lørdag og søndag.