Hopp til hovedinnhold

Kongevillaene på Bygdøy

Etter at Bygdø kongsgård ble ferdig rehabilitert 2007, har Kongeparet gjenopptatt tradisjonen med å benytte Kongsgården om sommeren. Både Kong Olav, Kong Haakon og Dronning Maud tilbrakte somrene her, men tilknytningen til Bygdøy er enda eldre.

03.07.2009

Også Bernadottene, Norges konger mellom 1814 og 1905, var knyttet til Bygdøy, hvor de har satt tydelige spor etter seg. Mange kjenner til lystslottet Oscarshall, bygget for Kong Oscar I. Folkeparken og kongevillaene er mindre kjent.

Folkeparken

Bygdøy hadde tilhørt Kongen helt tilbake til middelalderen. Eiendommen var blitt stykket opp og delvis solgt på 1700-tallet, men Kong Carl Johan kjøpte mye tilbake for å realisere sin plan for området: Han ønsket å gjøre Bygdøy tilgjengelig for allmennheten, etter mønster av Djurgården i Stockholm.

Kongens plan for Bygdøy ble vedtatt i 1837. I resolusjonen heter det: "Allerede i flere Aar har det været Hans Majestets ønske at gi Christianias Inbyggere en ved Hovedstaden liggende offentlig Spasergang"

Kongeskogen ble fredet mot hugst og jakt i 1840 og gradvis blir ideen om den store folkeparken realisert, med turstier og bevertningssteder.

Kong Oscar II la grunnlaget for det som senere skulle bli Norsk Folkemuseum da han lot føre opp gamle norske hus på et område like ved Kongsgården.

Kongevillaene

De såkalte kongevillaene ble bygget fra 1876 for Kong Oscar II langs stranden på Bygdøys vestside. Den 26 år gamle arkitekten Hjalmar Welhaven (dikteren Welhavens sønn) var spesialist i trearkitektur og fikk i oppdrag å bygge husene i sveitserstil. Seks mindre villaer ble bygget.

Husene bar kongelige navn som Eugen, Carl, Oscar, Gustaf, Victoria og Sophie, men var ment som ”logihuse” for hoffets ansatte. Villa Victoria ble imidlertid kongelig residens, og i 1882 tilbrakte Kong Oscar og Dronning Sophie sin første av flere somre i dette nokså beskjedne trehuset.

Etter unionsoppløsningen i 1905 overtok staten ansvaret for kongevillaene. Kongsgården skulle pusses opp, og derfor var det Villa Victoria, ikke Bygdø kongsgård, Kong Haakon og Dronning Maud kom hjem til etter kroningen i 1906. Først 18. august var Kongsgården klar for innflytting.

Også ved senere anledninger brukte Kong Haakon og Dronning Maud Villa Victoria når det foregikk rehabiliteringsarbeider på Bygdøy, og huset fungerte som strandsted når de bodde på Kongsgården om sommeren.

De øvrige villaene ble disponert av privatpersoner.

Villaene rives

Etter hvert kom det forslag om å rive villaene. Kostnadene ved dette førte imidlertid til at villaene isteden ble bygslet bort for en periode på 50 år. Underveis skjedde det forandringer i bygningsmassen - Villa Carl ble revet og Villa Sophie ble bygget om og gitt et nytt navn, ” Villa Gjøa”.

Leiekontraktene utløp rundt 1960, og etter mye diskusjon ble det bestemt at alle villaene unntatt en skulle rives. Rivningene ble foretatt utover 60- og 70-tallet, og strandområdene åpnet for allmennheten.

Villa Gjøa – den tidligere Villa Sophie – finnes fremdeles. Den ligger nord for Paradisbukta.

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter