Luther glede

Ei ny utforming av gudstenesta er den kanskje viktigaste saka på programmet. Etter lengre tids arbeid med ei reform av liturgien skal Kyrkjemøtet i år trekkje viktige konklusjonar. Ein god balanse mellom fornying og gjenkjenning står sentralt i arbeidet.

Viktig å kunne kjenne seg igjen

I talen sin til Kyrkjemøtet understreka Kong Harald kor viktig det er at alle kan kjenne seg heime, også i den nye liturgien:

"Det liturgiske og bibelske språket er viktig for langt flere enn de som jevnlig oppsøker kirken. Dåpsforeldre og andre som bare er til stede på gudstjenestene en gang i blant, må ikke føle seg helt fremmede og uten gjenkjennelse overfor salmer, fadervår og trosbekjennelse. Derfor er det av stor betydning at endringer skjer med klokskap og varsomhet.

Det er viktig at kirken makter å være nær der menneskene lever sine liv, og at vi blir flinkere til å ta vare på hverandre. Ikke minst er jeg opptatt av at barn og unge føler seg sett og omsluttet av kjærlighet og omsorg."

Kongen avslutta med å ønskje møtet lykke til med det viktige arbeidet:

"Jeg ønsker Guds velsignelse over den tjenesten dere står i. Måtte deres arbeid bli til gagn for vår kirke og vårt folk."

Kyrkjemøtets anvarsområde

Kyrkjemøtet er sett saman av medlemmene av bispedømmeråda og er det øvste representative organet i Den norske kyrkja. Møtet uttaler seg om viktige lovendringar på det kyrkjelege området, planar og program for kyrkjeleg undervisning, diakoni og kyrkjemusikk og forslag til retningsliner for soknereguleringar.