Hopp til hovedinnhold
Kroningskåpen er utstilt i Erkebispegården. Foto: Gorm Kallestad, NTB
Kroningskåpen er utstilt i Erkebispegården. Foto: Gorm Kallestad, NTB

Riksregalier

Regaliene er symboler på Kongens makt og verdighet og på monarkiet som statsform. Ordet regalie stammer fra det latinske ”Rex”, og betyr "det som er en konge verdig". Regalienes viktigste funksjon var knyttet til kroningene, der Kongen ble høytidelig viet til sin gjerning.


Den første norske konge som ble kronet, var Magnus Erlingsson i 1163. De opprinnelige norske regaliene er tapt. Etter sigende tok Olav Engelbrektson, Norges siste erkebiskop, med seg kongekronen og rikssverdet da han dro i landflyktighet etter reformasjonen i 1537. Han døde kort tid etter, og regalienes skjebne er ukjent.


Under unionen med Danmark var det holdt felles kroninger i Danmark for begge riker. Dermed fantes ingen egne norske regalier da Carl Johan skulle krones i 1818. Kongen løste problemet - han bekostet selv krone og annet utstyr til kroningen.


I 1908 fjernet Stortinget kroningsparagrafen i Grunnloven. Kong Haakon VII og Dronning Maud er derfor det siste norske kongeparet som ble kronet (1906), og da Kong Olav etterfulgte sin far på Norges trone i 1957 ble det i stedet markert med en høytidelig signingsseremoni i Nidarosdomen. Kongens og dronningens krone sto også ved høyalteret da Kong Harald og Dronning Sonja ble signet i 1991.


De norske regaliene er utstilt i Erkebispegården i Trondheim.