Offisielt besøk til Finland: Tale i under middag i Ständerhuset
Republikkens president,
Fru Jenny Haukio,
Kjære alle sammen!
Det er veldig fint å være tilbake igjen i Helsingfors! Og takk for sist da presidentparet var på statsbesøk til Norge for ett år siden! Jeg har med varme hilsener fra Kongen og Dronningen. Og fra Kronprinsessen, som dessverre ikke kunne bli med på denne turen.
"Det er noen som blir og noen som drar sin kos, sånn har det alltid vært" - som Filifjonka sier det.
Besøk som dette er et av mange bevis på de tette forbindelser mellom Finland og Norge. Vi er mer enn bare naboer i nord – vi er også nære og gode nordiske venner og samarbeidspartnere. Våre samfunnssystem likner hverandre og vi deler et aktivt internasjonalt engasjement. Både finner og nordmenn har et nært forhold til naturen. Nordmenn liker å tro at vi er best på ski. Og må stadig vekk innrømme at det ikke alltid stemmer. Som da Finland slo oss på hjemmebane under 15-kilometeren i Oslo-VM i 2011. Matti Heikkinnen vant med god margin over nordmennene Eldar Rønning og Martin Johnsrud Sundby. Om det er noen som skal justere det norske selvbildet, godtar vi gjerne at det er en finne som gjør det.
Forbindelsene mellom landene våre går langt tilbake. Finske innvandrere har bidratt til å bygge Norge helt siden 1600-tallet. Fortsatt har flere tusen nordmenn finsk som morsmål, og den norske formen for finsk, kvensk, har status som minoritetsspråk. Folkevandringen har også gått den andre veien. Nordmenn var med og etablerte sagbruks- og papirindustrien i Kymmenedalen på slutten av 1800-tallet. Fortsatt er mange i Kotka og i Sødra Karelen, bevisst den norske arven. I dag bor det rundt 800 nordmenn i Finland, og 6000 finner i Norge – og kontakten mellom Finland og Norge er tett og mangfoldig. Det har jeg sett og hørt i dag – både i besøket i Aker Arctic og under rundebordskonferansen om samarbeidet i nord. Jeg er sikker på at det finnes utviklingspotensial her – både på det økonomiske og regionale området.
Helsingfors og Oslo ligger i sør, ganske langt fra hverandre. Men i nord har vi derimot en lang, felles grense. Både på norsk og finsk har begrepet «nord», det «nordlige», «Norden», «Pohja», både geografisk, historisk, politisk og mytologisk mening. I nord er kontakt over grensene naturlig og hyppig. Det er et godt grunnlag for enda tettere relasjoner også mellom andre deler av landene våre.
Også innen utdannelse og forskning tror jeg det kan være grunnlag for styrket kontakt og samarbeid. Universitetene i Uleåborg og Tromsø har allerede et godt etablert samarbeid. Forhåpentligvis vil dette kunne utvikles videre – med økt utveksling av studenter, forskere og lærere. Vi kan kjempe med dere i skisporet, men dere er uansett bedre enn oss på fugler - eller Angry Birds. Jeg er imponert over finsk innovasjon – i dette tilfellet kom den fra teknologistudenter ved Aalto-universitetet, som vi besøker i morgen. Møtene i dag viser at det er stor vilje til en styrking av samarbeidet, både når det gjelder utveksling av kunnskap og kompetanse, og innen arbeidsmarkedet. Vi har mye å lære av hverandre.
Dette besøket gir oss en unik anledning til å lære mer om Finland og dagens finske samfunn. Skolesystemet, innovasjon, design – også av skip, samt kunst og kultur er noen stikkord. Dette er inntrykk jeg tar med meg hjem, sammen med gode minner om den store gjestfriheten vi er blitt møtt med.
Mange nordmenn er glad i det finske. Vi setter pris på finsk design og mange av oss har stor sans for Kaurismäkis filmer. Og så liker vi selvsagt Tove Janssons bøker. De fleste av oss går gjennom en Mummi-fase – når vi selv er barn, og når vi er blitt voksne og leser om Mummidalen for våre egne barn.
Jeg startet med et lite sitat fra boken Sent i november. Slik Tove Jansson kan leses på mange måter, gjelder det også finsk-samiske Nils-Aslak Valkeapää. Han bodde mange år i Norge, og Kronprinsessen og jeg har besøkt hjemmet hans som ble museum etter hans død. I diktsamlingen ”Solen, min far” som i 1991 ga Valkeapää Nordisk Råds Litteraturpris, skriver han:
«mitt kar er fylt, jeg, denne halvdrømmen, en drøm i drømmen åpner døren utover når jeg trer inn»
Dette er en holdning vi alle kan lære av som besøkende til nye steder, nye kulturer, til naturen og situasjoner hvor vi er fremmede: Å åpne døren utover når vi stiger inn.
Jeg vil foreslå en skål for Republikkens President og fru Haukio og for de nære og tette forbindelsene mellom Finland og Norge.
Kippis!