Utstillingen 2017: Herskapets tjenere

Hvem var de? Hvordan levde og arbeidet de? Denne utstillingen fortalte historien om personalet på Slottet, med hovedvekt på tiden etter unionsoppløsningen i 1905. 

• Hvem var Kongens gode hjelpere?
• Hva var resultatet av arbeidet deres?
• Hvor og hvordan arbeidet de?
  
  

Kongens gode hjelpere

I Lille festsal fikk vi møte noen av menneskene som arbeidet på Slottet på Kong Haakon og Dronning Mauds tid - som hovmesteren Arthur Edward Searle som kom med Kongefamilien fra København i 1905. To andre sentrale skikkelser var de såkalte "missene". Hilda Cooper og Violet Wond var Dronning Mauds engelske kammerpiker, og bodde på Slottet i en mannsalder. De noterte nøye ned alle Dronningens antrekk ved offisielle anledninger og hadde ansvar og oversikt over alt av Dronningens klær og tilbehør.

I tillegg til montre med gjenstander, var det satt opp "rom i rommene" som viste ting mer i sin rette sammenheng. Det første rommet var et tjenerværelse - rekonstruert slik det ville ha sett ut omkring 1906.

Et tjenerværelse fra omrking 1906 er rekonstruert. Foto: Liv Osmundsen, Det kongelige hoff

Resultat av arbeidet

I Store festsal sto dekket et festbord for 60 gjester - slik det kan ha sett ut rundt 1860. Det ligger et enormt arbeid bak et slikt bord: stell av duker og servietter, sølvpuss, blomsterdekor, matlaging og servering. For ikke å glemme store mengder vann som skulle bæres til oppvasken, og veden som måtte til for å varme det.

En av de 60 kuvertene ved festbordet fra 1860. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff


Serviset stammer fra Paléet - den kongelige residensen i Oslo fra før Slottet sto ferdig i 1849 - , og har vært i bruk helt fram til våre dager. Det består av intet mindre enn 4 000 deler. 

Serviset består av 4 000 deler og har vært i bruk helt opp til vår tid. Foto: Liv Osmundsen, Det kongelige hoff

Hvor og hvordan arbeidet de?

I Store spisesal finner vi fire installasjoner - fire "arbeidsstasjoner" som går nærmere inn på ulike oppgaver, som sølvpuss, lintøy, kjøkkenarbeid og vannbæring.

Sølvkammeret

Statens sølvbestikk ble kjøpt inn i 1859 - 1860. Før det ble sølvtøyet fraktet i egne transportkasser mellom Stockholm og Christiania - alt etter hvor Kongefamilien befant seg. 

Et omfattende utvalg av statens sølvbestikk er på utstilling. Aldri har så mye vært vist på en gang. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff

Det var et omfattende arbeid å holde sølvet i stand. En sølvkammerbetjent hadde ansvaret, og en egen person hadde ansvaret for "sølvoppvasken". I sølvmonteret ble det vist et omfattende utvalg av statens sølvbestikk sammen med ett av de spesiallagede eikeskapene det oppbevares i og et bord med eksempler på gamle pusseteknikker.

Bestikket er sølv helt igjennom, og har tålt bruk, vask og puss i 150 år. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff

Lintøyet

Stell av lintøy var (og er) en omfattend prosess for at alt skal bli skinnende hvitt uten skrukker og bretter.  I "linrommet" fantes tøyrulle og strykejern, duker og servietter fra ulike historiske perioder.

I dette "rommet" er samlet utstyr som ble brukt for å holde lintøyet i orden. Foto: Liv Osmundsen, Det kongelige hoff

Kongelige monogram ble brodert inn i lintøyet. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff

 
Kjøkkenet

"Kjøkkenet" viste ulike historiske kjøkkenmaskiner og -redskaper, blant annet et iøynefallende potetskrellbord. Et gammelt fotografi fra Slottets kjøkken preget bakgrunnen.

Monteret viser kjøkkenutstyr - og et eget potetskrellebord. Men om hullet i midten er til ferdige poteter eller til skrellet, er uvisst. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff

Det var mange ansatte knyttet til kjøkkenet. I den håndskrevne boken "Betjeningen paa Det Kongelige Slot" som omtaler perioden mellom 1905 - 1941 finner vi alt fra "kjøkkenchefen" til kokker, konditorer, kjøkkendrenger og oppvaskhjelper.

De vakre kobberformene fra Paléet har vært i bruk helt opp til vår egen tid.

Kobberformer og -panner ble benyttet helt opp i våre dager. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff.

"Dronning Sophies bad"

Slottet fikk egne badeværelser med varmt og kaldt vann i kranene under oppussingen som fant sted etter unionsoppløsningen, da Kong Haakon og Dronning Maud skulle flytte inn. Før det måtte vannet varmes og bæres til værelsene manuelt. Badekar skulle fylles og tømmes. Vaskefannsfat og nattpotter like så. 

Her er samlet gjenstander som illustrerer arbeidet med å fylle badekar og og vaskevannsfat - eller tømme nattpottene. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff

Dette siste monteret viste gjenstander som illustrerer arbeidet som måtte til for å fylle Dronning Sophies badekar. På veggen bak sto et fotografi av hennes soveværelse på Slottet.

Alt skulle fraktes til og fra for hånd før Slottet fikk innlagt vann på baderommene tidlig på 1900-tallet. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff

Utstillingen var kuratert av utstillingsarkitekt Cecilie Thue fra Norsk Folkemuseum i samarbeid med Hoffets enhet for kulturformidling Åpent slott og De kongelige samlinger.