De kongelige samlinger: Program for 2025

De kongelige samlinger inviterer publikum til å oppleve nye deler av den norske kulturhistorien, presentert ved Det kongelige slott, Oscarshall og Dronning Sonja KunstStall. Dette er programmet for det kommende året.

Åpent slott: omvisninger på Det kongelige slott

200 år siden Slottets grunnsten ble lagt ned
21. juni – 17. august

I over 20 år har publikum kunnet oppleve noen av Slottets viktigste rom i sommersesongen. I år legger vi særlig vekt på hva som befinner seg under alteret i Slottskapellet, der Kong Karl Johan - den 1. oktober 1825 - la ned Slottets grunnsten. Sammen med stenen ble det også lagt ned flere svært spesielle mynter. Denne sommeren blir dette en viktig fortelling under omvisningene. 

Vi ser også nærmere på hvordan det dekkes opp til de store middagene i Slottets store spisesal.

I Dronning Sonja KunstStall

Ved Kongens bord – fra bordstell til samtidskeramikk
Midtstallen: 7. februar – 14. desember
Ridehuset: 28. mai – 14. desember

Utstillingen i Midtstallen tar utgangspunkt i den historiske arven som hentes frem når Kongeparet inviterer til offisielle måltider. «Ved Kongens bord» viser servise som stammer fra 1815 og helt frem til å dag. Dette er servise fra en samling som spenner over flere generasjoner. Når gjestene ankommer, møtes de ikke bare av et dekket bord, men av en fortelling nedfelt i serviser, serveringsdeler, praktstykker og vaser.

Palé-serviset fra 1815. Foto: Øivind Möller Bakken, De kongelige samlinger

Utstillingen i Ridehuset kretser rundt samtidskeramikken, der klassiske former transformeres til monumentale installasjoner og skulpturer.

På Oscarshall

Keramikk fra KHiO
10. mai – 31.august

Vi har invitert fire avgangselever ved keramikklinjen på Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) til å presentere nye verk i parken på Oscarshall. Dette er Anja Andrea Hallek, Jens Thygesen, Marius Engan Johansen og Helene Skuterud. Utstillingen vil være åpen og gratis tilgjengelig for publikum i lystslottets åpningstid.

Å bygge og utruste et kongelig slott i Oslo var en massiv oppgave for nasjonen på midten av 1800-tallet. Flere sentrale personer i prosessen hadde også vært med å starte forløperen til dagens Kunsthøgskole i Oslo. Slik har Slottet og KHiO lange historiske bånd og vi gleder oss over å videreføre samarbeidet.

Kontaktinformasjon

For mer informasjon, kontakt:

Gunhild Varvin, sjef de kongelige samlinger
Mobil: +47 402 17 573
E-post: [email protected]

Ved kongens bord: Nærmere om utstillingen

Utstillingen Ved kongens bord – Fra bordstell til samtidskeramikk, tematiserer hvilke historier som har blitt skapt rundt de mange bordene ved Slottet i Oslo. Den viser servise som stammer fra 1815 og helt frem til å dag, og tar oss med på en eventyrlig reise.

Helt siden oldtiden har mennesker formet leire til bruksgjenstander og dekorative objekter. I nesten alle kulturer har keramikk vært blant de eldste håndverksfagene. På 1700-tallet lyktes europeerne med å utvikle sin egen metode for å produsere porselen, og de første fabrikkene fikk ofte beskyttelse fra kongehus eller fyrster. Kongehusenes innflytelse kan sees både gjennom historisk produksjon, bruk og utforming.

Palé-serviset fra 1815. Foto: Øivind Möller Bakken, De kongelige samlinger

Presentasjonen i Dronning Sonja KunstStall består av to deler. Den første åpner i Midtstallen 6. februar (for publikum 7. februar) og tar utgangspunkt i den historiske arven som hentes frem til kongeparets offisielle måltider i Oslo. Dette er servise fra en samling som spenner over flere generasjoner. Når gjestene ankommer, møtes de av et bord som ikke bare er dekket til et måltid, men til en historiefortelling. Disse presenteres i servisene, i tillegg til andre keramikk- og porselensgjenstander som serveringsdeler, praktstykker og vaser.

Fra 27. mai åpner utstillingens andre del (åpner for publikum 28. mai), som kretser rundt samtidskeramikken som transformerer klassiske former til monumentale installasjoner og skulpturer.

Torbjørn Kvasbø forener industriproduksjon og samtidskeramikk i arbeidet Vaseklase, som nå vises for aller første gang i Norge. Verket ble til i 2009 da Kvasbø var invitert til en workshop hos Porsgrunds Porselænsfabrik. I løpet av de to ukene han var der støpte han flere hundre vaser fra de nærmere 150 år gamle støpeformene i fabrikkens arkiv. Verket, med sitt over 3000 vaser, vitner om masseproduksjonen innen porselensindustri samtidig som det utfordrer konvensjonelle forestillinger om vasen som objekt. Ved å ta vasen vekk fra bordet og dens funksjon som bruks- og dekorgjenstand, og å bruke den som byggekloss i en organisk, plantelignende skulptur, tøyes grensene for keramisk design. 

Utforskningen av materialet er en viktig del av Irene Nordlis kunstnerskap. Hun viser en interesse og nysgjerrighet for å eksperimentere med ulike teknikker og overflatebehandlinger, noe som gir hvert kunstverk en særegen og leken karakter. For Nordli har porselensfiguren, særlig fra Porsgrunds Porselænsfabrik, vært en sentral inspirasjonskilde i hennes kunstneriske utvikling.

I atelieret hos Irene Nordli. Foto: Øivind Möller Bakken, De kongelige samlinger

Marit Tingleffs verk er i likhet med Nordli og Kvasbøs ikke bare en visuell opplevelse, men også et taktilt og fysisk møte. Objekter som tidligere var knyttet til bordet som en del av borddekking og servering, transformeres nå til en kroppslig opplevelse i rommet. Tingleff utfordrer keramikkens størrelse og grensene for hva som er fysisk mulig. Om det kommer en sprekk under brenningen på grunn av verkets størrelse blir dette en viktig del av det visuelle bildet, i stedet for å bli gjemt bort som en «feil». Tilnærmingen til Tingleff, som minner om kintsugi, feirer heller skjønnheten i det ufullkomne ved å gjøre sprekkene til en fremtredende og verdsatt del av verkets historie. 

I tillegg har Paul Scott tatt utgangspunkt i bruddstykker fra det eldste serviset som finnes i Kongelige samlinger. Det blå serviset ble bestilt av svenske Kong Carl II, som høsten 1814 ble den første unionskonge av Norge-Sverige. I dag representerer det verdens eldste samling i sitt slag. Fra bruddstykkene har Scott gjenskapt nye verk, som for aller første gang vises for publikum.

Paul Scott i arbeid. Foto: Øivind Möller Bakken, De kongelige samlinger

De fire samtidskeramikerne har alle etablert seg med en omfattende kunstnerisk praksis og egne verksteder, og fungerer som mentorer og kilder til kunnskap og inspirasjon for kommende generasjoner i keramikkmiljøet.