Hopp til hovedinnhold

Fugleværelset

Fugleværelset er et av Slottets mest kjente rom, både på grunn av den malte dekoren og sin funksjon som venteværelse for audienssøkende. Værelset blir også brukt til fotografering ved statsbesøk og andre viktige anledninger.

I forbindelse med planleggingen av dette værelset skrev slottsarkitekt Linstow:

"Værelset (...) er Opholdssted for Audienssøgende. Da disse ofte opholde sig der i længere Tid, vil det ikke være uhensigtsmæssigt, at give Værelset en saadan Dekoration, som kan give Beskjæftigelse og tillige er fattelig for Enhver. Jeg foreslaaer derfor Værelset decoreret paa Væggene med Landskaber, forestillende norske Prospecter. Som kjendt er Landet meget rigt paa saadanne, saa et passende Valg ikke er vanskeligt.”

Utforming og dekor

Dekoren i Fugleværelset ble ferdigstilt av maleren Johannes Flintoe i 1843. Motivene er preget av de sterke nasjonalromantiske strømningene i samtiden og gjenspeiler en gryende nasjonal bevissthet med økt interesse for norsk natur og historie.

Kunstneren Johan Christian Dahls arbeid for utgivelsen av et plansjeverk om norske stavkirker (1837) og hans arbeid for å etablere Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring (1844) i samarbeid med andre norske kunstnere, er eksempler på sentrale begivenheter i samtidens kulturliv.

Veggmaleriene gir opplevelse av å stå inne i et åpent lysthus og skue ut over norsk landskap. Gjennom stenderverket, som er omslynget av humle, har man utsikt over noen av landets mest kjente naturområder: Gaustatoppen, Vøringsfossen, Vedalsfossen, Jutulen, Kringen, Myrhorn, Filefjell, Drivdalen, Vindhella og Feigum.

Et rikt utvalg norske fuglearter sitter omkring i lysthuset, og i taket svever en havørn. I alt har Flintoe gjengitt 43 fugler og seks sommerfugler.

I tillegg til norsk natur, har stavkirkene vært en viktig inspirasjon for utsmykningen av værelset. Dette er tydelig både i drageornamentikken som rammer inn veggfeltene og i stavkirkeportalen som er malt rundt konsollspeilet mellom vinduene.

Flintoe malte rett på pussede vegger. Utsmykningen av Fugleværelset ble derfor rimelig, i Linstows kostnadsoverslag beregnet til 889 spesiedaler og 88 ort.

Rommet har malt tregulv i lys grå farge. Gulvteppet er avstemt mot gulvfargen og har  en dekorrand inspirert fra veggdekoren. Teppet er trukket noe inn fra vegglivet slik at gulvflaten er synlig.

Veggene har vært renset, men bortsett fra dette er det ikke gjort noen endringer i værelsets bruk eller dekor.

Møbler og gjenstander

Møblementet til Fugleværelset ble tegnet i 1846. Det er av eik og består av konsollbord og speil, to sofaer og 12 stoler i nyrenessansestil. Både sofaer og stoler har høye, stoppede rygger trukket med grønn plysj.

Konsollspeilet er omkranset av en stavkirkeportal, med det norske riksvåpenet med løven over rammen. Flintoe hadde malt det norske våpenet alene. Siden Norge var i union med Sverige på denne tiden, var det vanlige å framstille begges riksvåpen side ved side i offisielle sammenhenger. Kong Carl III Johan var nærtagende på dette punktet - det var rimelig å anta at han enten ville ha begge rikenes våpen eller ingen av dem. Slottskommisjonen ville nødig provosere Kongen, og anførte i sin rapport:

”Spørsmål: Oppsettes det norske riksvåpen altid ved siden av det svenske på Stockholm Slott?
Votum: I fall sådan praksis ikke kan konstateres foreslås at emblemet i forværelset på Christiania Slott blir stående.”

Og slik ble det.

Lampene i Fugleværelset tilhører første generasjon av elektrisk belysning i Norge.

 

09.11.2012

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook
Fakta

Fuglene i værelset

Det er i alt 43 fugler i værelset.

Artene som er representert er:
Havørn, lirype, låvesvale, linerle, varsler, måltrost, rødstjert, konglebit, grankorsnebb, dompap, gråspurv, gulspurv, skjære og kråke.

I tillegg finnes seks sommerfugler: To dagpåfugleøyer, tre nestlesommerfugler og en kålsommerfugl.

Hele 43 fugler og seks sommerfugler er å finne i dette rommet. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff