Hopp til hovedinnhold

Kong Olav V (1903-1991)

Kong Olav V ble født 2. juli 1903 på Appleton House i Norfolk i England. Han var sønn av Kong Haakon VII (1872-1957) og Dronning Maud (1869-1938). Han ble døpt Alexander Edward Christian Frederik og var Prins av Danmark.

Han var to år gammel da hans far, daværende prins Carl, ble norsk konge i 1905. Da fikk Kronprinsen navnet Olav.

Oppvekst og skolegang

Kronprins Olav var den første norske tronarvingen som vokste opp i Norge siden middelalderen. Dels ble han undervist på slottet, dels gikk han på offentlig skole, og i 1921 tok han Examen Artium på reallinjen ved Halling skole i Oslo. Tre år senere gikk han ut av Krigsskolen. Kronprinsen fortsatte med studier i statsvitenskap, historie og økonomi ved Balliol College i Oxford.

Han en aktiv idrettsutøver gjennom hele sitt liv. Han var svært glad i å gå på ski om vinteren, og som ung deltok han i hopprennet i Holmenkollen. I mer enn 70 år var Kongen aktiv seiler nasjonalt og internasjonalt. Høydepunktet var sommer-OL i Amsterdam i 1928 da han vant gull i 6-metersklassen med båten "Norna".

Kong Olav var også glad i kunst og kultur, og viste stor interesse for litteratur.

Familie

I 1929 giftet Kronprins Olav seg med sin svenske kusine, Prinsesse Märtha (1901-1954). Hun var datter av Prins Carl og Prinsesse Ingeborg av Sverige, og sønnedatter av Kong Oscar II som ble avsatt av Stortinget i 1905. Alliansen ble møtt med stor velvilje, også i Sverige, som så det som et tegn på at all misstemning etter bruddet i 1905 nå var borte.

Kronprinsparet fikk tre barn. Prinsesse Ragnhild ble født i 1930, Prinsesse Astrid i 1932 og Kong Harald i 1937. De bodde på Skaugum i Asker, som hadde vært en gave til bryllupet i 1929.

Det var et slag for Kongefamilien da Kronprinsesse Märtha døde 5. april 1954.

Støtte for Kongen

Kronprins Olav sto sin far Kong Haakon svært nær og var hans nære støttespiller og rådgiver. Ikke minst var dette tilfelle under 2. verdenskrig. På 30-tallet hadde de begge svært bekymret for tilstanden til det norske forsvaret. De hadde ivret for en styrking av beredskapen, men nådde ikke fram. Da Tyskland angrep 9. april 1940, var Kongen og Kronprinsen sammen på tilbaketrekningen nordover, og senere i London under eksilet.

2. Verdenskrig

Under krigen fulgte Kronprinsen med Kongen og Regjeringen i eksil til London. Det var hardt å reise fra landet. Kronprins Olav tilbød seg å bli igjen i Norge. Helst ville han til fronten og kjempe, men regjeringen frarådet dette på det sterkeste. I eksil gjorde Kronprins Olav en stor militær og diplomatisk innsats.

I 1939 hadde Kronprinsparet gjennomført en lengre reise i USA. På reisen ble de kjent med president Franklin D. Roosevelt og la grunnlaget for et varig vennskap. Dette fikk stor betydning under 2. verdenskrig, siden det sikret direkte kontakt med USAs president. I 1942 gjennomførte Kronprins Olav en stor rundreise i USA og holdt foredrag om den norske frigjøringskampen.

30. juni 1944 utnevnte Regjeringen i London Kronprinsen til forsvarssjef. Han overtok ledelsen av de norske styrkene og samarbeidet med de allierte. Etter som krigen gikk mot slutten, arbeidet han utrettelig for å sikre allierte garantier for rask og tilstrekkelig støtte dersom Norge skulle bli en siste slagmark når de allierte hadde seiret på kontinentet. Heldigvis ble det aldri behov for denne støtten.

13. mai 1945 kom Kronprinsen og fem statsråder tilbake til et frigjort Norge. Jubelen var endeløs under prosesjonen fra havnen. Han fungerte som regent fram til 7. juni, da Kong Haakon kom hjem.

Konge

Etter krigen fikk Kronprinsen stadig flere representasjonsoppgaver. I 1955 ble Kong Haakon syk og Kronprinsen fungerte som Kronprinsregent. Kong Haakon døde på Slottet i Oslo 21. september 1957. Kong Olav avla ed til forfatningen og tok sitt fars valgspråk: ”Alt for Norge”. Han ble signet til sin gjerning i Nidarosdomen 22. juni 1958. Da var det nøyaktig 52 år siden hans foreldre ble kronet der.

Den nye Kongen var enkemann og måtte gjennomføre sine oppgaver uten en dronning ved sin side. I de første regjeringsårene fikk han god hjelp av sin yngste datter, Prinsesse Astrid, som fungerte som landets førstedame ved en rekke anledninger, og av Kronprins Harald.

Kong Olav hadde samme forhold til Grunnloven og sin rolle som konstitusjonell monark som Kong Haakon hadde hatt. Hans egne meninger og råd kunne nok anes gjennom de mange spørsmålene han stilte i Statsråd, men han var alltid lojal mot de demokratiske spillreglene og tilkjennega aldri noen partipolitisk preferanse. Samtidig som han holdt seg utenfor politikken, kommenterte han i økende grad aktuelle verdispørsmål i talene sine. Det vakte oppsikt når han gikk klart ut mot diskriminering av innvandrere i sin nyttårstale i 1982.

Kongen hadde en enorm arbeidskapasitet og hadde et svært tett program med offisielle besøk, reiser og audienser. Han representerte Norge ved en rekke utenlandsreiser, og talte i FNs generalforsamling ved flere anledninger.

Kong Olav var gjennom sine 33 år som Norges Konge, en avholdt og respektert monark. Han var alltid korrekt i alle situasjoner som krevde det, men det var gjennom sin varme og store evne til få kontakt med mennesker han gradvis ble Folkekongen.

Bisettelse

Kong Olav V døde 17. januar 1991 på Kongsseteren i Oslo. Få timer etter at meldingen var gått ut, var plassen foran Slottet omdannet til et hav av lys. I flere dager kom folk for å legge ned blomster og tenne lys til minne om Kongen.

Kong Olav er gravlagt i Det Kongelige Mausoleum på Akershus slott i Oslo.

07.02.2013

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook