Slottsgartneriet

Arbeidet i parkene omfatter løpende vedlikehold planting, pleie av parkenes gamle, verdifulle trær, rydding og drift av dammer og gangveier.

Hvert år plantes det vårblomster rundt statuen av Dronning Maud. I 2018 ble det satt ned 7 000 tulipanløk. Foto: Liv Osmundsen, Det kongelige hoff

Slottsgartneriet arbeider også med å synliggjøre ulike epoker i parkens lange historie.  I 2021 ble formalanlegget ved Søndre fløy gjenskapt, slik at besøkende i parken nå kan spasere langs blomsterkvarterene slik de var rundt 1920.

Slottets møbelsnekkere lagde nye benker - kopier av benkene som sto her for 100 år siden. Foto: Liv Osmundsen, Det kongelige hoff

Etter hagearkeologiske undersøkelser ble grusganger på Oscarshall lagt om for å bidra til å gjenskape den romantiske parken fra etableringen.

Mellom 2003 og 2007 ble det historiske parkanlegget på Bygdø Kongsgård restaurert, slik at det i dag fremstår som det gjorde på Dronning Mauds tid.

Grønn parkdrift

Slottsgartneriet legger stor vekt på grønn drift, noe utviklingen de senere årene vitner om. Maskiner spiller stadig en rolle i driften av parkene, men bruken av fossilt drivstoff er redusert. Bensindrevne småmaskiner er erstattet av elektriske, og gartnerne bruker elbiler i det daglige arbeidet i parken.

El-sykler er nyttige i parkdriften. Foto: Det kongelige hoff

Fra 1950-tallet ble kjemiske plantevernmidler tatt i bruk for å holde ugresset i sjakk. I dag er tilnærmingen en annen. Heller enn å tukte naturen forsøker vi å spille på lag med den. Det er flere måter å bekjempe ugress på: Én metode er å etablere vegetasjon som fortrenger ugresset, eller satse på et uttrykk som er naturhermende. Da blir behovet for luking mindre, siden ønsket er å etterlikne vill natur og litt ugress kan tolereres. 

Stauder og eng

Stauder blir brukt i stadig større omfang, i stedet for sommerblomster som må erstattes hvert år. Områder som tidligere var plener som måtte klippes hver uke, er gjort om til enger som slås to ganger per sesong.

Engene i Slottsparken ville dekket fem fotballbaner. Foto: Liv Osmundsen, Det kongelige hoff.

På denne måten sparer vi både arbeidstimer og drivstoff. Samtidig får parken et rikere uttrykk og et større artsmangfold, siden engvegetasjonen byr på mat og levesteder for insekter og småkryp av ulike slag.

Løv som ressurs

Hver høst faller enorme mengder løv fra det 1 000 trærne i Slottsparken. Mye bli malt opp der det ligger. Da får meitemarken litt å jobbe med, og dette gir god jordstruktur. Løv blåses vekk fra parkens stier og inn i staudefeltene, hvor det gir fin vinterisolasjon. En god del løv blir kompostert i parken, men når de store mengdene faller blir det samlet og levert for kompostering ved Oslo kommunes anlegg. Ferdig kompostjord blir bragt tilbake til Slottsparken.

Løvfallet blir stort i Slottsparken - det er mye arbeid, men også en ressurs å ta vare på. Foto: Liv Osmundsen, Det kongelige hoff

Miljøvennlige metoder og grønne valg er i høysetet. Målet er bærekraftig skjøtsel og en artsrik park.

Organisering

Slottsgartneriet er en del av De kongelige eiendommer og parker og ledes av slottsgartner Maria Kyhn.