Hopp til hovedinnhold

De kongelige eiendommer og parker

Denne avdelinga har ansvaret for drift, vedlikehald og utvikling av dei kongelege eigedommane. Dette gjeld både sjølve bygningsmassen, interiøra og parkanlegga. Eigedommane skal behandlast som freda. 

Ansvaret for vedlikehald av bygningane er delt mellom Det kongelege hoff og Statsbygg, som tek seg av det ytre vedlikehaldet av bygningane og driftar dei tekniske anlegga som elektro, vatn, ventilasjon etc. på dei statlege eigedomane.

Avdelinga utfører også forvaltningsoppgåver og vaktmeistertenester på dei private kongelege eigedommane og ivaretek Kongens disposisjonsrett til Stiftsgården i Trondheim og Gamlehaugen i Bergen. Avdelingabestår av to seksjonar, Eiendomsseksjonen og Slottsgartneriet, og blir leidd av slottsforvaltar Per Arne Bjørnstad.

Eiendomsseksjonen 

Seksjonen sørgjer for at dei kongelege eigedommane til ei kvar tid er klargjorde for alle gjeremål. Værelser og interiør ved Det kongelege slottet, Oscarshall og Bygdøy kongsgard blir haldne ved like og klare for årets ulike arrangement. Service for brukarane av bygga er viktige oppgåver for seksjonen.

Deler av Eiendomsseksjonen - med forsterkning frå Statsbygg - ferdig med å rigge og klare for nye oppgåver under hagefesten i Slottsparken 2016. Foto: Jan Haug, Det kongelege hoff

Seksjonen forvaltar også kontorutstyr, belysning, teknisk brukarutstyr, møblar og tekstil som høyrer til verksemda. Også større ombyggings- og oppussingsarbeider blir styrte av seksjonen, enten i eige regi eller i samarbeid med Statsbygg.

Seksjonen får driftsmedel over apanasjen til nødvendig forvaltning av dei private eigedomane.

Handverkstradisjonar  

Eigedommanes unike kulturarv inneber bruk av tradisjonelle handverksteknikkar og materialar, og vedlikehald må gjennomførast på ein varsam måte. Det søkas i historisk materiale som teikningar og fotografiar når nye arkitektoniske løysningar skal gjennomførast, alt i nært samarbeid med Riksantikvaren. 

Seksjonen har eigne handverkarar som gjennomfører restaurering og vedlikehald av antikvariske møbler og interiør i samarbeid med Dei kongelege samlingar. Handverkstradisjon og original materialbruk holdas i hevd.

Møbelsnekkerne ved eiendomsseksjonen holder vakre møbler i orden. Foto: Nina Ilefeldt, Det kongelige hoff

 Slottsgartneriet 

Slottsgartneriet har ansvaret for helårsdrift og utvikling av parker og hageanlegg ved dei kongelege eigedommane. Peie av parkane sine om lag 2 000 tre er ei omfattande oppgåve, i tillegg til løpande vedlikehald, planting, rydding og drift av dammar og gangvegar.

Kvart år blir det planta vårblomar rundt statuen av Dronning Maud. I 2018 vart det sett ned 7 000 tulipanløk. Foto: Liv Osmundsen, Det kongelege hoffet.

Slottsgartneriet legg stor vekt på miljøvennleg drift av parkane og legg til rette for auka artsmangfald – mellom anna ved å bevare gamle, store tre og legge plenareal om til blomstereng.

Slottsgartneriet arbeider også med å synleggjere ulike epokar i parkens lange historie. De siste årene har flere hisotiriske elementer i Dronningparken blitt rekonstrukert og restaurerrt. I løpet av 2023 ble restaureringen av det opprinnelige romantiske hageanlegget ved Oscarshall ferdigstilt.

12.06.2024

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook
Fakta

Fakta om Slottsparken

Størrelse: 220 dekar
Omfatter omlag 1000 trær.

Slottsparken ble anlagt mellom 1824 og 1860, parallelt med Slottet som sto ferdig i 1849. Den eldste delen av parken kalles "Dronningparken" og har en historie som park helt tilbake til 1751.

Slottsparken har tre vannspeil på ca. 5200 kvadratmeter. De rommer ca. fem millioner liter vann. En del av Slottsparken er omlagt til blomstereng. Arealet tilsvarer seks fotballbaner.

Åpningstider

Det aller mest av Slottsparken er åpen hele døgnet, hver dag. Dronningparken er åpen om sommeren. Sesongen varer fra 18. mai til 1. oktober, fra 07.00 om morgenen til 20.00 om kvelden.

Foto: Liv Osmundsen, Det kongelige hoff.
Fakta

Grønn parkdrift

Slottsgartneriet legger stor vekt på grønn drift. Maskiner spiller stadig en rolle, men bensindrevne småmaskiner er erstattet av elektriske, og gartnerne bruker elbiler i det daglige arbeidet i parken.

Bruken av kjemiske plantevernmidler er redusert. Det er flere måter å bekjempe ugress på: Én metode er å etablere vegetasjon som fortrenger ugresset, eller satse på et uttrykk som er naturhermende. Da blir behovet for luking mindre, siden ønsket er å etterlikne vill natur og litt ugress kan tolereres. 

Stauder og eng

Stauder blir brukt i stadig større omfang, i stedet for sommerblomster som må erstattes hvert år. Områder som tidligere var plener som måtte klippes hver uke, er gjort om til enger. På denne måten sparer vi både arbeidstimer og drivstoff. Samtidig får parken et rikere uttrykk og et større artsmangfold, siden engvegetasjonen byr på mat og levesteder for insekter og småkryp av ulike slag.

Løv som ressurs

Hver høst faller enorme mengder løv i Slottsparken. Mye bli malt opp der det ligger. Da får meitemarken litt å jobbe med, og dette gir god jordstruktur. Løv blåses vekk fra parkens stier og inn i staudefeltene, hvor det gir fin vinterisolasjon. Resten blir levert for kompostering ved Oslo kommunes anlegg. Ferdig kompostjord blir bragt tilbake til Slottsparken.

Målet er bærekraftig skjøtsel og en artsrik park.

Løvfallet blir stort i Slottsparken. Foto: Liv Osmundsen, Det kongelige hoff