Hopp til hovedinnhold

Eksil

I tiden som fulgte etter det tyske angrepet 9. april 1940, ble det tydelig at Norge ikke klarte å stanse de tyske troppene. Kongen, Kronprinsen og Regjeringen måtte reise fra landet.

Dette var en tung beslutning for Kong Haakon. Kronprins Olav ville helst bli i Norge og slåss. Han var også villig til å gå i tysk fangenskap for å vise solidaritet med folket i Norge. Men han ble overbevist om at han kunne gjøre mer nytte for landet ved å være fri og i sikkerhet i utlandet.

Den 7. juni reiste Kong Haakon og Kronprins Olav fra Norge. De gikk om bord på den engelske krysseren Devonshire fra kaia i Tromsø.

Regjering i eksil

De reiste til London. Kongen, Kronprinsen og medlemmene av Regjeringen dannet en eksil-regjering, det vil si en regjering utenfor Norge. De ledet motstandskampen og kunne snakke på vegne av Norge i samtaler med andre land.

Det var veldig viktig at Norge hadde en fri og lovlig utnevnt regjering. Tyskerne prøvde å opprette et tyskvennlig råd som skulle ta Regjeringens plass, men måtte gi opp. Alle politiske partier ble forbudt unntatt det tyskvennlige nazi-partiet Nasjonal Samling. Å gi uttrykk for støtte til Kongen ble forbudt.

Kong Haakon og Kronprins Olav deltok i Regjeringens arbeid og jobbet hele tiden for Norges interesser. De hadde viktige kontakter, særlig i Storbritannia og USA, og det var bra for den norske Regjeringen. Fra sommeren 1944 ble Kronprins Olav utnevnt til forsvarssjef. Det betydde at han tok over ledelsen av de norske militære styrkene og samarbeidet med andre land som kjempet mot Tyskland.

Kronprinsesse Märtha og barna

Kronprinsesse Märtha og barna - Prinsessene Ragnhild og Astrid og Prins Harald – måtte også flykte fra Norge. Allerede natten mellom 9. og 10. april 1940 kom Kronprinsesse Märtha og barna seg over grensen til Sverige.

I Sverige bodde de hos svenske slektninger fram til 12. august. Da reiste de videre til USA etter invitasjon fra den amerikanske presidenten, Franklin D. Roosevelt. Kronprinsessen og barna ble i USA i årene som fulgte. Hele denne perioden jobbet Kronprinsesse Märtha for Norges sak.

Et viktig symbol

Kongefamilien generelt – og særlig Kong Haakon – ble et viktig symbol for motstandskampen og for ønsket som å befri Norge. Mange hørte på talene han holdt, og som ble sendt på radio fra London. Disse talene bidro til å holde motet oppe hos nordmenn.



18.06.2013

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook