Hopp til hovedinnhold

Om forholdet til media

Den siste tiden har Slottets forhold til pressen vært mye diskutert i media. Her redegjør kommunikasjonssjef Marianne Hagen for Slottets standpunkt.

24.09.2015

Vi legger stor vekt på åpenhet. Å si at vi alltid svarer "ingen kommentar" og at vi ikke er åpne, er rett og slett feil. Jeg gjør rede for det under. Når det er sagt, har selvsagt også vi et forbedringspotensial og vi forsøker hele tiden å utvikle oss.

Kommunikasjonsstaben mottar gjennom året mange henvendelser og spørsmål fra norske og utenlandske medier. Det er et mål for oss å svare skikkelig og raskt på disse. Det får vi også svært mange positive tilbakemeldinger på. De aller fleste spørsmålene dreier seg om offisielle besøk i inn- og utland, om folk som er invitert til slottet, om Kongehusets historie, om Slottsparken eller en av de kongelige eiendommene eller om bruken av stortingets bevilgninger til Kongehuset og hoffet. Alt dette, og mer til, svarer vi på, enten vi i kommunikasjonsstaben eller hoffets fagansvarlige, som slottsgartner, slottsforvalter, kunsthistorikere eller andre.

De kongelige selv er også en viktig kilde til informasjon. De er ute på offisielle oppdrag flere ganger i uken, og de er ofte tilgjengelige for spørsmål fra mediene.  

Vi svarer også på en rekke spørsmål som gjelder kritikk av de kongelige, men det er noen temaer kommunikasjonsstaben ikke svarer på spørsmål om. En stor gruppe spørsmål dreier seg om monarkidebatten og konstitusjonelle problemstillinger. Etter vår vurdering er det ikke riktig av de kongelige eller av kommunikasjonsstaben å delta i disse debattene. De må tas av folket og av dem som bestemmer. De kongelige forholder seg lojalt til de beslutninger demokratiet, ved Stortinget, fatter.

En annen gruppe spørsmål dreier seg om kongefamiliens privatliv. Dette kommenterer vi som hovedregel ikke. Også de kongelige må ha et rom som er bare deres. Dette respekteres i stor grad av media. Noen ganger gjør vi unntak og legger til rette for innsyn, som da vi imøtekom ønsket fra media om å legge til rette for dekning av Prinsesse Ingrid Alexandras første dag på den internasjonale skolen. Hovedregelen er likevel at vi har satt en grense, og at vi forsøker å skjerme privatlivet. De kongelige har venner som de besøker, og som besøker dem. Det er lov å ha venner. Det kommer mange spørsmål om private gjestelister og ferier. Dette opplyser vi som hovedregel ikke om da det tilhører privatlivet.

En tredje gruppe spørsmål dreier seg om gaver. De kongelige mottar mange gaver fra folk i hele landet, både på reiser og til merkedager og ellers. Dette er hyggelig. Det kan også være vanskelig. Alle gavene må håndteres slik at de kongelige ikke får bindinger til noen.

En fjerde gruppe er spørsmålene om De kongeliges antrekk. Vi får en rekke henvendelser fra media om vi vil kommentere ballerinasko, kjoler, kåper, fletter eller kommentere andres kommentarer om De kongeliges antrekk – noe vi ikke gjør.

De siste årene har hoffet blitt mer åpent. I 2000 ble informasjonsavdelingen opprettet, i 2003 kom den første årsberetningen.  De kongelige er mer tilgjengelige enn før, de ansatte er mer tilgjengelige, vi har godt besøkte nettsider, kongehuset.no, og  175.000 følger oss på Facebook. Vi er på Twitter og YouTube,  vi svarer på sms, mail og direktemeldinger. Vi gir ut en utfyllende årsberetning med regnskap for hvordan stortingets bevilgninger til hoffet blir brukt.

 

Marianne Hagen
Kommunkasjonssjef,
Det kongelige hoff

 


 

Denne teksten ble også oversendt Kampanje og brukt i oppslag på Kampanje.com

 

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook