Kål i Slottsparken
I 2016 dyrket vi erter og bønner i Slottsparken. I år har 48 sorter kål overtatt det 30 meter lange bedet. Grønnsakene blir høstet etterhvert som de modnes, og overlatt til Slottets kjøkken.
Kål har trolig vært dyrket i Norge siden vikingtiden. Historisk sett har hodekål vært blant de viktigste grønnsakene i Norge, og fra slutten av 1890-årene ble det lagt stor innsats i å frambringe nye sorter hodekål. Den danske sorten ‘Amager hvitkål’ regnes som "de norske kålsorters mor". I 2017 dyrkes 2-3 norske sorter innen økologisk produksjon.
Kål har overtatt det 30 meter lange grønnsaksbedet i Slottsparken. Foto: Nina Ilefeldt, Det kongelige hoff
Bedet i Slottsparken har både hodekål, rosenkål, salatkål, spisskål, rødkål, savoykål, palmekål og grønnkål. Brokkoli, mangold, kålrot, neper og løk har også fått plass. Etter hvert som avlingen blir moden, blir det overlevert til Slottets kjøkken.
Slottsgartneriets Thor Johansen høster brokkoli til bruk på Slottets kjøkken. Foto: Nina Ilefeldt, Det kongelige hoff
Ulike sorter
Du kan se en plantegning over bedet som PDF via lenkelisten. Her er litt mer informasjon om noen av hovedtypene:
Rosenkål
Rosenkål har en opptil en meter høy stengel med bladrosett i toppen. I bladhjørnene utvikles valnøttstore hoder («roser»), som er det matnyttige produktet. For brokkoli og blomkål er det derimot blomsterstanden vi spiser, og for knutekål den oppsvulmede stengelen.
Kanskje blir det rosenkål til Stortingsmiddagen dersom de blir modne i tide? Foto: Nina Ilefeldt, Det kongelige hoff
Grønnkål
Grønnkål har lang tradisjon i Norge. Impulser fra andre lands kjøkken inspirerer til bruk av flere typer grønne blad, som salatkål og mangold. Mange av nykommerne fra Asia, som paksoi og tatsoi, er langdagsplanter og egner seg godt for dyrking fra begynnelsen av august.
Rotfrukt og løk
Rotfrukter har vært å finne på norske bord i uminnelige tider og kålrot og mainepe, som dyrkes her, er stadig like populære.
Løk i ulike varianter er en kjær grønnsak verden over. Andre vekster trives godt ved siden av løk i grønnsakhagen. Hos oss er de plassert sammen med ulike grønnkålsorter.
Beskyttet med insektsnett
Mange insekter er sultne på kålplanter. Derfor har kålbedet vært beskyttet med et finmasket insektsnett gjennom hele sommerens vekstsesong, unntatt når det ble jobbet i åkeren. Dermed unngår vi å bruke kjemiske plantevernmidler. Nå er imidlertid bedet "avduket" og forbipasserende kan glede seg over de mange flotte vekstene.
Et nett med masker på 0,8 x 0,8 mm dekket kålbedet i sommer. Foto: Liv Osmundsen, Det kongelige hoff
Slottsgartneriet dyrker etter økologiske prinsipper og følger rådene fra Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO).
Fakta om Slottsparken
Størrelse: 220 dekar
Omfatter omlag 1000 trær.
Slottsparken ble anlagt mellom 1824 og 1860, parallelt med Slottet som sto ferdig i 1849. Den eldste delen av parken kalles "Dronningparken" og har en historie som park helt tilbake til 1751.
Slottsparken har tre vannspeil på ca. 5200 kvadratmeter. De rommer ca. fem millioner liter vann. En del av Slottsparken er omlagt til blomstereng. Arealet tilsvarer seks fotballbaner.
Åpningstider
Det aller mest av Slottsparken er åpen hele døgnet, hver dag. Dronningparken er åpen om sommeren. Sesongen varer fra 18. mai til 1. oktober, fra 07.00 om morgenen til 20.00 om kvelden.
Slottsparken på Facebook
Slottsparken har sin egen side på Facebook. Her finner du bilder av parken gjennom årstidene, innblikk i parkens historie, informasjon om nye planer og pågående arbeider.
Siden passer for alle som er glad i Slottsparken - eller interessert i hvordan en slik stor bypark drives.
Aktuelle saker
Samarbeid i Seattle
- Gjennom århundrene har millioner av mennesker tatt med seg sine håp og drømmer til USA. Noen har kommet for å oppleve et eventyr, andre for å klare å overleve eller for å forbedre livet for seg selv og sin familie, sa Kronprinsen da han innledet besøket til Seattle.
Det kongelige hoffs årsrapport for 2023
Kongehusets aktiviteter gjennom året speiler Norge i dag. Kongefamiliens reiser til 47 kommuner, offisielle besøk til fem europeiske land, ulike arrangementer sammen med det norske forsvaret samt søkelys på landets beredskap, viser både hva som er viktig for Norge og hva Kongefamilien er engasjert i.