Hopp til hovedinnhold

Kål i Slottsparken

I 2016 dyrket vi erter og bønner i Slottsparken. I år har 48 sorter kål overtatt det 30 meter lange bedet. Grønnsakene blir høstet etterhvert som de modnes, og overlatt til Slottets kjøkken.

08.09.2017

Kål har trolig vært dyrket i Norge siden vikingtiden. Historisk sett har hodekål vært blant de viktigste grønnsakene i Norge, og fra slutten av 1890-årene ble det lagt stor innsats i å frambringe nye sorter hodekål. Den danske sorten ‘Amager hvitkål’ regnes som "de norske kålsorters mor".  I 2017 dyrkes 2-3 norske sorter innen økologisk produksjon. 

Kål har overtatt det 30 meter lange grønnsaksbedet i Slottsparken. Foto: Nina Ilefeldt, Det kongelige hoff

Bedet i Slottsparken har både hodekål, rosenkål, salatkål, spisskål, rødkål, savoykål, palmekål og grønnkål. Brokkoli, mangold, kålrot, neper og løk har også fått plass. Etter hvert som avlingen blir moden, blir det overlevert til Slottets kjøkken.

Slottsgartneriets Thor Johansen høster brokkoli til bruk på Slottets kjøkken. Foto: Nina Ilefeldt, Det kongelige hoff

Ulike sorter

Ni ulike rosenkålsorter, åtte grønnkålssorter, fire løksorter, fem hodekålsorter, fem kålrotsorter, fem nepesorter, tre mangoldsorter og ni salatkålsorter er å finne i grønnsaksbedet i Dronningparken.

Kålen er ikke bare sunn, den er dekorativ også. Foto: Nina Ilefeldt, Det kongelige hoff

Du kan se en plantegning over bedet som PDF via lenkelisten. Her er litt mer informasjon om noen av hovedtypene:

Rosenkål

Rosenkål har en opptil en meter  høy stengel med bladrosett i toppen. I bladhjørnene utvikles valnøttstore hoder («roser»), som er det matnyttige produktet. For brokkoli og blomkål er det derimot blomsterstanden vi spiser, og for knutekål den oppsvulmede stengelen.

Kanskje blir det rosenkål til Stortingsmiddagen dersom de blir modne i tide? Foto: Nina Ilefeldt, Det kongelige hoff

Grønnkål

Grønnkål har lang tradisjon i Norge. Impulser fra andre lands kjøkken inspirerer til bruk av flere typer grønne blad, som salatkål og mangold. Mange av nykommerne fra Asia, som paksoi og tatsoi, er langdagsplanter og egner seg godt for dyrking fra begynnelsen av august. 

Rotfrukt og løk

Rotfrukter har vært å finne på norske bord i uminnelige tider og kålrot og mainepe, som dyrkes her, er stadig like populære.

Løk i ulike varianter er en kjær grønnsak verden over. Andre vekster trives godt ved siden av løk i grønnsakhagen. Hos oss er de plassert sammen med ulike grønnkålsorter.

Beskyttet med insektsnett

Mange insekter er sultne på kålplanter. Derfor har kålbedet vært beskyttet med et finmasket insektsnett gjennom hele sommerens vekstsesong, unntatt når det ble jobbet i åkeren. Dermed unngår vi å bruke kjemiske plantevernmidler. Nå er imidlertid bedet "avduket" og forbipasserende kan glede seg over de mange flotte vekstene. 

Et nett med masker på 0,8 x 0,8 mm dekket kålbedet i sommer. Foto: Liv Osmundsen, Det kongelige hoff

Slottsgartneriet dyrker etter økologiske prinsipper og følger rådene fra Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO). 

 

Fakta

Fakta om Slottsparken

Størrelse: 220 dekar
Omfatter omlag 1000 trær.

Anlagt som samlet park mellom 1824 og 1860.
Det har vært parkanlegg i Dronningparken siden 1778.

Slottsparken har tre vannspeil på ca. 5200 kvadratmeter. De rommer ca. 5 millioner liter vann.
 

Foto: Liv Osmundsen, Det kongelige hoff.
Fakta

Slottsparken på Facebook

Slottsparken har sin egen side på Facebook. Her finner du bilder av parken gjennom årstidene, innblikk i parkens historie, informasjon om nye planer og pågående arbeider.

Siden passer for alle som er glad i Slottsparken - eller interessert i hvordan en slik stor bypark drives.

Kuleløk (Allium) i Dronningparken, Foto: Liv Osmundsen, Det kongelige hoff

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook