Gratulerer med dagen!
Kronprinsfamilien starta dagen i Asker, der dei tok imot barnetoget utanfor Skaugum frå klokka 08.00. Da klokka vart 10.30, nærma barnetoget i Oslo seg Slottsplassen, og Kongefamilien gjekk ut på Slottsbalkongen for å ta imot dei.
Heile 117 skolar var påmelde 17. mai-toget i Oslo i år. Det er fire færre enn i fjor, da rekordmange 121 skolar deltok. Det er tradisjon at skolar som feirar jubileum, har æra av å gå først i toget. Østensjø skole har 100-årsjubileum og gjekk aller fremst i år. Rett etter følgde Nordseter og Skøyenåsen, som begge fyller 50. Tradisjonen tru er det Gardemusikken som avsluttar Oslo-toget.
Kongen og Dronninga vinkar til barnetoget frå Slottsbalkongen. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix
Kronprinsfamilien starta dagen med å helse barnetoget i Asker. Det passerer Skaugum frå omkring klokka 08.00.
Kronprinsfamilien helsar barnetoget i Asker utanfor Skaugum. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix
Fleire bilete er tilgjengelege i biletkarusellen og i eit eige fotoalbum via lenkjelista.
Historia
Det var Kong Haakon og Dronning Maud som innstifta skikken med å helse barnetoget i Oslo frå Slottsbalkongen. Skikken vart etablert i 1906 og har vorte halden i hevd sidan. Dei einaste unntaka var i 1910, da Dronning Mauds far, den engelske Kong Edward, vart gravlagd, og i krigsåra 1940–1944.
Kong Harald helsar barnetoget frå Slottsbalkongen for første gong i 1938. Foto: Dei kongelege samlingane
I dag er 17. mai og barnetoget nesten synonyme omgrep, men slik har det ikkje alltid vore. Du kan lese om historia til dagen via peikarane i lenkjelista.
Fakta om feringen av 17. mai
1814: Grunnloven blir utformet og vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll.
1815: Den antatt første markeringen av 17. mai finner sted i Trondheim.
1828: Kong Carl Johan, Konge over Norge og Sverige fra 1818 – 1844, legger ned forbud mot å feire Grunnlovsdagen. Han så markeringen som en revolusjonær handling og en provokasjon overfor Sverige.
1829: Den svenske stattholderen von Platen setter inn både kavaleri og infanteri mot borgere og studenter som ønsket å markere 17. mai på Stortorget i Oslo. Det såkalte "Torgslaget" vakte harme og førte etterhvert til at forbudet mot feiring ble opphevet.
1836: Stortinget holder 17. maifest for første gang. Dette regnes som innstiftelsen av 17. mai som nasjonaldag.
1845: Kong Oscar I har en helt annen holdning. Ved feiringen av 17. mai i Kristiania i 1845 hilser Kongefamilien ”fanetoget” fra Paleet hvor de bodde når de besøkte byen.
1869: Skolestyrer Peter Qvam får ideen til det første barnetoget. Sammen med sin venn, dikteren Bjørnstjerne Bjørnson, argumenterer han ivrig for å arrangere barnetog for å feire nasjonaldagen.
1870: Det første barnetoget går til Slottet, hvor man sang Kongesangen foran slottsbalkongen.
1889: De første barnetogene besto bare av gutter. Nå går også jentene med.
1905: Rødrussen er med i 17. maitoget for første gang.
1906: Kong Haakon og Dronning Maud innstifter skikken med å hilse barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen.
1945: 202 000 skolebarn deltar i det første barnetoget i Oslo etter fem års okkupasjon.
2020: Koronapandemien legger begrensinger på hvordan nasjonaldagen kan feires på gunn av smittevern. For første gang siden 2. verdenskrig feires 17. mai uten barnetog.
2022: Koronatiltakene i Norge er over og vi kan igjen feire 17. mai på tradisjonelt vis. Rekordmange 130 skoler deltar i toget.
Det er tradisjon at Kongefamilien hilser barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen hvert år. Prinsesse Ingrid Alexandra er 5. generasjon som går inn i denne tradisjonen.
Aktuelle saker
Utnevnelse til St. Olavs Orden
Hans Majestet Kongen har utnevnt lege, programleder og artist Trond-Viggo Torgersen, Bergen, til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.
Dugnadsdykk i Tromsø
Den Høgvørde Kronprinsen møtte dugnadsdykkarar frå Tarevoktere og følgde deira arbeid med å fjerne kråkebollar og atterreise tareskog – eit av jordas viktigaste økosystem.