Hopp til hovedinnhold

Rettssikkerhet gjennom 60 år

"Domstolens betydning for menneskers liv kan ikke overvurderes." Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen talte for Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg i dag. 

18.03.2019

Europarådet ble grunnlagt for 70 år siden, i første rekke som et fredsprosjekt. Grunnleggerne forsto viktigheten av respekt for enkeltmenneskets rettigheter for å oppnå varig fred. For å sikre at grusomhetene fra 2. verdenskrig aldri skulle kunne gjentas, måtte et system på plass som kunne hindre majoriteten i å frata mindretallet deres grunnleggende menneskerettigheter. 

Menneskerettskonvensjonen 

Den europeiske menneskerettskonvensjonen ble vedtatt i 1950. Den fastsetter en rekke sentrale menneskerettigheter, som retten til liv, ytringsfrihet og religionsfrihet, eiendomsrett og privatliv. Den forbyr tortur og nedverdigende behandling, slaveri og dødsstraff. 

Den europeiske menneskerettsdomstolen behandler anklager om brudd på konvensjonen begått av Europarådets 47 medlemsland. 

Kronprins Haakon startet dagen i møte med Europarådets generalsekretær, Thorbjørn Jagland. Foto. Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoffKronprins Haakon startet dagen i møte med Europarådets generalsekretær, Thorbjørn Jagland. Foto. Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Den europeiske menneskerettsdomstol

I år er det 60 år siden Den europeiske menneskerettsdomstolen ble opprettet. Kronprins Haakon understrekte Norges sterke og vedvarende støtte til domstolen og menneskerettskonvensjonen.

Kronprinsens tale i sin helhet

"Menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet kan aldri tas for gitt. De må forsvares aktivt hver eneste dag. Dette er spesielt viktig i en tid hvor grunnleggende demokratiske prinsipper utfordres og enkelte stater trekker Menneskerettsdomstolens legitimitet i tvil. Denne utviklingen utgjør en reell trussel mot menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet i Europa. Det finnes ikke noe bærekraftig alternativ til demokrati. Rettighetsbrudd og tyranni vil uvegerlig føre til ustabilitet, opprør, vold og lidelse."

Alle kan fremme sin sak

Alle innbyggere i Europarådets medlemsland har rett til å fremme sin sak for Menneskerettsdomstolen. Forutsetningen er at alle nasjonale muligheter har vært forsøkt først. 

Domstolen passerte 10 000 avsagte dommer i 2008 - dommer som er bindene for landene det gjelder. Som konsekvens har nasjonal lovgivning og praksis blitt endret på en rekke områder. På denne måten spiller Den europeiske menneskerettsdomstolen en viktig rolle i mer enn 830 millioner mennesker. Betydningen domstolen har kan ikke overvurderes, sa Kronprinsen.

Fred og menneskeverd

Som goodwillambassadør for FNs utviklingsprogram UNDP er Kronprins Haakon svært opptatt av FNs bærekraftsmål. Fred og menneskeverd er grunnleggende dersom verden skal nå disse målene. Svært mye av Europarådets aktivitet er relevant - og da spesielt for målene som omtaler fred, rettferdighet og institusjonsbygging.

Kronprinsen er bekymret for økende nasjonalisme og manglende respekt for internasjonal lov:

"Menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet kan aldri tas for gitt. De må forsvares aktivt hver eneste dag. Dette er spesielt viktig i en tid hvor grunnleggende demokratiske prinsipper utfordres og enkelte stater trekker Menneskerettsdomstolens legitimitet i tvil. Denne utviklingen utgjør en reell trussel mot menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet i Europa. Det finnes ikke noe bærekraftig alternativ til demokrati. Rettighetsbrudd og tyranni vil uvegerlig føre til ustabilitet, opprør, vold og lidelse."

Webkast fra Domstolen med Presidenten og Kronprinsens tale

Norge anerkjente Den europeiske menneskerettighetsdomstolens jurisdiksjon i 1964 og gjorde Den europeiske menneskerettskonvensjon til en del av norsk lov gjennom menneskerettsloven av 21. mai 1999. Den norske dommeren Rolv Ryssdal er domstolens lengst sittende president (1985-1998). Han er hedret med en byste i domstolens lokaler. I dag er Guido Raimondi domstolens president. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoffDen norske dommeren Rolv Ryssdal er domstolens lengst sittende president (1985-1998). Han er hedret med en byste i domstolens lokaler. I dag er Guido Raimondi domstolens president. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Suksess byr på utfordringer

Enkeltmenneskers rett til å fremme sin sak direkte er et viktig trekk ved Menneskerettsdomstolen. At mange benytter seg av denne rettigheten - samtidig som stadig flere land har blitt medlemmer av Europarådet - har ført til kapasitetsproblemer og lang behandlingstid.

De senere år har domstolen maktet å redusere etterslepet betraktelig, og Norge har besluttet å gi et ekstra bidrag i dette jubileumsåret for å bidra til å bedre kapasiteten ytterligere.

Møtte unge 

Tidligere på dagen besøkte Kronprins Haakon the European Youth Center. Senteret legger til rette for at ungdom og ungdomsorganisasjoner kan komme sammen, delta i politiske prosesser og påvirke samfunnsutviklingen. Kronprinsen fikk høre om senterets historie og arbeidet de gjør. 

Kronprins Haakon møtte engasjert ungdom ved ungdomssenteret i Strasbourg. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoffKronprins Haakon møtte engasjert ungdom ved ungdomssenteret i Strasbourg. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

 

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook