Gratulerer med dagen!
Omlag 60 000 barn og unge passerte over Slottsplassen med flagg og faner i dag. Kongefamilien hilste barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen.
Det er tradisjon i Oslo at skoler med jubileum har æren av å gå først i barnetoget. Ljan skole fra Nordstrand feirer 125 år i år, og førte an foran Trosterud og Lusetjern.
Kongefamilien hilser barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen. Foto: Ola Vatn / NTB scanpix
Hoveddelen av barnetoget startet fra Akershus festning, men mange skoler stilte opp i Torggata, på Youngstorget og på Stortorget, før de sluttet seg til toget i Karl Johans gate. Men før omlag 60 000 barn fra 116 skoler kunne passere foran Slottet, lød "Kongesangen" og "Ja, vi elsker" over Slottsplassen.
Varaordfører Kamzy Gunaratnam er leder for 17. maikomiteen i Oslo i år. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff
Flagg og faner senkes for å hilse Kongefamilien. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Som vanlig var det Gardemusikken som avsluttet barnetoget.
Hilste barnetoget i Asker
Kronprinsfamilien startet dagen på trappen utenfor Skaugum, der de tradisjonen tro hilste barnetoget i Asker fra klokken 08.15.
Foto: Marius Gulliksrud, Stella Pictures
Hundene Milly Kakao og Muffins Kråkebolle er også med. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix.
Historien
Det var Kong Haakon og Dronning Maud som etablerte skikken med å hilse barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen. Tradisjonen ble etablert i 1906 har vært holdt i hevd siden. De eneste unntakene var i 1910, da Dronning Mauds far, den engelske Kong Edward, ble gravlagt, og i krigsårene 1940–1944.
Kong Harald på Slottsbalkongen 17. mai for første gang - i 1938. Ukjent fotograf, De kongelige samlinger
I dag er feiringen av 17. mai nærmest utenkelig uten barnetoget, men slik har det ikke alltid vært. Les mer om hvordan feiringen har utviklet seg via pekeren i lenkelisten.
Fakta om feringen av 17. mai
1814: Grunnloven blir utformet og vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll.
1815: Den antatt første markeringen av 17. mai finner sted i Trondheim.
1828: Kong Carl Johan, Konge over Norge og Sverige fra 1818 – 1844, legger ned forbud mot å feire Grunnlovsdagen. Han så markeringen som en revolusjonær handling og en provokasjon overfor Sverige.
1829: Den svenske stattholderen von Platen setter inn både kavaleri og infanteri mot borgere og studenter som ønsket å markere 17. mai på Stortorget i Oslo. Det såkalte "Torgslaget" vakte harme og førte etterhvert til at forbudet mot feiring ble opphevet.
1836: Stortinget holder 17. maifest for første gang. Dette regnes som innstiftelsen av 17. mai som nasjonaldag.
1845: Kong Oscar I har en helt annen holdning. Ved feiringen av 17. mai i Kristiania i 1845 hilser Kongefamilien ”fanetoget” fra Paleet hvor de bodde når de besøkte byen.
1869: Skolestyrer Peter Qvam får ideen til det første barnetoget. Sammen med sin venn, dikteren Bjørnstjerne Bjørnson, argumenterer han ivrig for å arrangere barnetog for å feire nasjonaldagen.
1870: Det første barnetoget går til Slottet, hvor man sang Kongesangen foran slottsbalkongen.
1889: De første barnetogene besto bare av gutter. Nå går også jentene med.
1905: Rødrussen er med i 17. maitoget for første gang.
1906: Kong Haakon og Dronning Maud innstifter skikken med å hilse barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen.
1945: 202 000 skolebarn deltar i det første barnetoget i Oslo etter fem års okkupasjon.
2020: Koronapandemien legger begrensinger på hvordan nasjonaldagen kan feires på gunn av smittevern. For første gang siden 2. verdenskrig feires 17. mai uten barnetog.
2022: Koronatiltakene i Norge er over og vi kan igjen feire 17. mai på tradisjonelt vis. Rekordmange 130 skoler deltar i toget.
Det er tradisjon at Kongefamilien hilser barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen hvert år. Prinsesse Ingrid Alexandra er 5. generasjon som går inn i denne tradisjonen.
Aktuelle saker
Samarbeid i Seattle
- Gjennom århundrene har millioner av mennesker tatt med seg sine håp og drømmer til USA. Noen har kommet for å oppleve et eventyr, andre for å klare å overleve eller for å forbedre livet for seg selv og sin familie, sa Kronprinsen da han innledet besøket til Seattle.
Det kongelige hoffs årsrapport for 2023
Kongehusets aktiviteter gjennom året speiler Norge i dag. Kongefamiliens reiser til 47 kommuner, offisielle besøk til fem europeiske land, ulike arrangementer sammen med det norske forsvaret samt søkelys på landets beredskap, viser både hva som er viktig for Norge og hva Kongefamilien er engasjert i.