Hopp til hovedinnhold

Gratulerer med dagen!

Omlag 60 000 barn og unge passerte over Slottsplassen med flagg og faner i dag. Kongefamilien hilste barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen.

17.05.2019

Det er tradisjon i Oslo at skoler med jubileum har æren av å gå først i barnetoget. Ljan skole fra Nordstrand feirer 125 år i år, og førte an foran Trosterud og Lusetjern. 

Kongefamilien hilser barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen. Foto: Ola Vatn / NTB scanpixKongefamilien hilser barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen. Foto: Ola Vatn / NTB scanpix

Hoveddelen av barnetoget startet fra Akershus festning, men mange skoler stilte opp i Torggata, på Youngstorget og på Stortorget, før de sluttet seg til toget i Karl Johans gate. Men før omlag 60 000 barn fra 116 skoler kunne passere foran Slottet, lød "Kongesangen" og "Ja, vi elsker" over Slottsplassen.

Varaordfører Kamzy Gunaratnam er leder for 17. maikomiteen i Oslo i år. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoffVaraordfører Kamzy Gunaratnam er leder for 17. maikomiteen i Oslo i år. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Flagg og faner senkes for å hilse Kongefamilien. Foto: Berit Roald / NTB scanpixFlagg og faner senkes for å hilse Kongefamilien. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Som vanlig var det Gardemusikken som avsluttet barnetoget.

Hilste barnetoget i Asker

Kronprinsfamilien startet dagen på trappen utenfor Skaugum, der de tradisjonen tro hilste barnetoget i Asker fra klokken 08.15.

Foto: Marius Gulliksrud, Stella PicturesFoto: Marius Gulliksrud, Stella Pictures

Hundene Milly Kakao og Muffins Kråkebolle er også med. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix.Hundene Milly Kakao og Muffins Kråkebolle er også med. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix.

Historien

Det var Kong Haakon og Dronning Maud som etablerte skikken med å hilse barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen. Tradisjonen ble etablert i 1906 har vært holdt i hevd siden. De eneste unntakene var i 1910, da Dronning Mauds far, den engelske Kong Edward, ble gravlagt, og i krigsårene 1940–1944.

Kong Harald på Slottsbalkongen 17. mai for første gang - i 1938. Ukjent fotograf, De kongelige samlingerKong Harald på Slottsbalkongen 17. mai for første gang - i 1938. Ukjent fotograf, De kongelige samlinger

I dag er feiringen av 17. mai nærmest utenkelig uten barnetoget, men slik har det ikke alltid vært. Les mer om hvordan feiringen har utviklet seg via pekeren i lenkelisten. 

Fakta

Fakta om feringen av 17. mai

1814: Grunnloven blir utformet og vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll.

1815: Den antatt første markeringen av 17. mai finner sted i Trondheim. 

1828: Kong Carl Johan, Konge over Norge og Sverige fra 1818 – 1844, legger ned forbud mot å feire Grunnlovsdagen. Han så markeringen som en revolusjonær handling og en provokasjon overfor Sverige.

1836: Stortinget holder 17. maifest for første gang. Dette regnes som innstiftelsen av 17. mai som nasjonaldag. 

1845: Kong Oscar I har en helt annen holdning. Ved feiringen av 17. mai i Kristiania i 1845 hilser Kongefamilien ”fanetoget” fra Paleet hvor de bodde når de besøkte byen.

1869: Skolestyrer Peter Qvam får ideen til det første barnetoget. Sammen med sin venn, dikteren Bjørnstjerne Bjørnson, argumenterer han ivrig for å arrangere barnetog for å feire nasjonaldagen.

1870: Det første barnetoget går til Slottet, hvor man sang Kongesangen foran slottsbalkongen.

1889: De første barnetogene besto bare av gutter. Nå går også jentene med.

1905: Rødrussen er med i 17. maitoget for første gang.

1906: Kong Haakon og Dronning Maud innstifter skikken med å hilse barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen. 

1945: 202 000 skolebarn deltar i det første barnetoget etter fem års okkupasjon.


Tradisjonen tro hilser Kongefamilien barnetoget fra Slottsbalkongen hvert år. Prinsesse Ingrid Alexandra er 5. generasjon som går inn i denne tradisjonen.

Barnetoget på vei oppover Karl Johans gate mot Slottet. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook