Innblikk i fremtidens luftfart

Kronprinsen fikk også anledning til å prøve seg som flyveleder i Avinors avanserte simulator for kontroll av luftrommet.

Store avstander gjør at nordmenn benytter fly i større grad enn mange andre nasjoner. Under besøket fikk Kronprinsen vite hva som blir gjort fra Avinors side for å møte fremtidens klimautfordringer.  Arbeidet med effektive klima- og miljøtiltak må forsterkes og under besøket fikk Kronprinsen vite at Avinors mål er å være ledende innen luftfarten på klima- og miljøområdet.

Kronprinsen fikk teste utsikten i et moderne flytårn. Her med utsikt over Kjeller. Foto: Caroline Maria Nilsen, Avinor

Mål om å halvere utslippene innen 2022

Klimagassutslippene fra all innenriks sivil luftfart tilsvarte ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) i 2017 2,1 prosent av samlede innenriks utslipp. Det er disse utslippene som er omfattet av Kyotoprotokollen og som rapporteres i SSBs statistikk om klimagassutslipp fra norsk territorium. Dette prinsippet anvendes i alle land. Totalt reiste 54 387 000 passasjerer til, fra eller via Avinors luft­havner i 2018, en økning på 2,8 prosent sammenlignet med året før. Det var trafikken til og fra utlandet som sto for økningen. 22,5 millioner passasjerer reiste direkte til eller fra Norge og utlandet.

Lufthavnenes største utslippskilde av klimagasser er flyene som lander og tar av, dernest kommer tilbringertjenesten - klimagassutslipp fra passasjerenes transport til og fra lufthavnene - og til slutt klimagassutslipp knyttet til drift av lufthavnene. Avinors mål er å halvere klimagassutslippene fra lufthavndriften innen 2022, sammenlignet med 2012 og samtidig bidra til å redusere klimagassutslipp fra tilbringertjenesten og flytrafikken.

Et viktig tiltak for å redusere klimagassutslipp fra egen drift i Avinor er å fase inn avansert biodiesel, da omtrent halvparten av Avinors klimagassutslipp kommer fra kjøretøyparken.

Kronprinsen fikk orientering om fremtidens flytrafikk av blant annet Avinors konsernsjef Dag Falk-Petersen. Foto: Caroline Maria Nilsen, Avinor. 

Biodiesel på tanken

Innfasing av avansert biodiesel til kjøretøyene og biofyringsolje til opp­varming har ført til at klimagassutslippene i 2018 er omtrent de samme som i 2012. Over 95 prosent av klimagassutslippene innen luftfarten kommer fra flyene. Klimagassutslippene fra innenriks luftfart vil, med forventet energieffektivisering, være omtrent uendret i 2030 sammenliknet med 2016, tross forventet trafikkvekst. Utenriks kan utslippene øke, som følge av vesentlig trafikkøkning.

De viktigste utslippsreduserende tiltakene for flytrafikken er knyttet til flåteutskifting, effektivisering av luftrommet, bærekraf­tig biodrivstoff og introduksjon av elektriske og hybridelektriske fly, samt avgifter og kvoter.  Flyselskapene viderefører arbeidet med energieffektivisering og flåteutskifting. Siden 2001 er klimagassutslippene pr setekilo­meter i Norge mer enn halvert som følge av flåteutskiftingen.

SAS og Norwegian fornyer fortløpende sine flåter, og opererer utelukkende siste generasjon fly. Mer energieffektive motorer, forbedret aerodynamikk, lavere vekt og flere seter medfører eksempelvis at de nye Boeing- og Airbus-flyene har betydelig lavere drivstoff-forbruk og klimagassutslipp. I januar 2016 ble Oslo lufthavn, i samarbeid med AirBP, Neste, SkyNRG, Lufthansa Group, KLM og SAS, verdens første interna­sjonale lufthavn som kan levere biodrivstoff til alle flyselskap som tanker der. I august 2017 ble ordningen utvidet til også å omfatte Bergen lufthavn, Flesland.

Energieffektivisering og modernisering

Sammen med energieffektivisering og stadig modernisering i flyflåten, samt innfasing av bærekraftig biodrivstoff, kan elfly bidra til at de samlede klimagassutslippene fra norsk luftfart reduseres de neste tiårene. Siden driftskostnadene for elektriske motorer er betydelig lavere enn dagens, vil det også legge til rette for billigere flybilletter. Avinor og partnere i luftfartsbransjen jobber for at Norge skal ta en ledende rolle i dette arbeidet. Målet er at Norge skal bli det første markedet der elektriske fly tar en betydelig markedsandel, og at den norske innenriksluftfarten skal være elektrifisert innen 2040. Prosjektet støttes av regjeringen, og Widerøe, SAS, Norges Luftsportforbund og klimastiftelsen ZERO er prosjektpartnere.

Det vil være flyselskapene som skal kjøpe elektriske fly når de er tilgjengelige i markedet. Avinors rolle er å drive flyplassene og legge til rette for nødvendig infrastruktur, og har av Regjeringen blitt bedt om å utvikle et program for introduksjon av elektriske fly. Her skal det gjøres en vurdering av mulige virkemidler for å lykkes med elektrifisering av passasjertrafikken.

Avinor skal også se på andre vesentlige konsekvenser, herunder mulige målkonflikter og konsekvenser for klima og miljø, samt konkurransesituasjonen i norsk luftfart.