Hopp til hovedinnhold

Prinsessens bunad

Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Ingrid Alexandra fikk en bunad i konfirmasjonsgave fra Kongeparet. Lørdag brukte hun den for første gang.

01.09.2019

Bunaden er helt unik, laget spesielt til Prinsessen, men innenfor rammen av kvinnedraktene i Aust-Telemark slik de ble utformet mellom 1800 og 1850. Alle deler av drakten bygger på dokumentert bruk fra denne perioden. Prinsesse Ingrid Alexandra har selv valgt ut delelementer til bunaden, og Hennes Majestet Dronningen har tatt aktivt del i prosjektet.

Dronning Sonja og Prinsesse Ingrid Alexandra under arbeidet med bunaden. Foto: Liv Anette Luane, Det kongelige hoff

Prinsessens bunad blir til

Prinsessens bunad tar oss 200 år tilbake i tid. Den er en variant av drakten i Aust-Telemark slik den så ut den gang med hensyn til passform, materialbruk, fargekombinasjoner, silhuett og påkledningsmåte fra topp til tå. Den har en ny, men samtidig gammel utforming i tråd med tradisjonen.

Dronningen og Prinsessen konfererer med skredder Thea Glimsdal Temte. Foto: Liv Anette Luane, Det kongelige hoff

Utformingen av bunaden bygger på inngående kunnskap om draktskikken i Aust-Telemark i det aktuelle tidsrommet.   

Flotte detaljer

Prinsesse Ingrid Alexandras bunad har flere flotte og spesielle detaljer.

Skjorte og sølje

Bare på Norsk Folkemuseum alene er det registrert over 300 broderte skjorter fra Aust-Telemark - og ingen av dem er helt like! Broderiene på Prinsessens skjorte er satt sammen av elementer fra tre ulike originalskjorter.

Skjorten med Majasøljen på. Foto: Øivind Möller Bakken, Det kongelige hoff

Etter at Maristua som hadde tilhørt Dronningens besteforeldre (Ulrichsen) brant natt til 21. januar 1989, ble det funnet en sølje på branntomten i Telemark. Majasøljen var en enkel, liten slangesølje som nå er restaurert. Det er laget en kopi av denne spesielt til konfirmanten. Prinsessen er i god tradisjon når hun bærer en moderat mengde sølv på brystet til konfirmasjonen. Etter hvert som hun blir eldre kan det bygges på med mer draktsølv.

Vadmelsstrømpene til bunaden er det Dronning Sonja som har brodert.

Dronningen har selv utført broderiet på vadmelsstrømpene. Foto: Privat

Forkleet

Prinsesse Ingrid Alexandra kunne velge utgangspunkt for forkle blant mange ulike forslag. Valget falt på et forkle med brodert bord nederst, et forkle som opprinnelig er fra Sauland. I hvert hjørne av dette originale forklebroderiet opptrer det kuriøst nok en rød, liten riksløve. På Prinsessens forkle finner vi både riksløven og monogrammene til Kongeparet og Prinsessen.

Forkleet er også pyntet med antikke silkebånd og hele 600 rabarbraperler som får det det til å glitre.

Riksløven i hjørnet av forklebroderiet har sitt forelegg i et gammelt forkle fra Sauland (ca. 1810-1820). Foto: Øivind Möller Bakken, Det kongelige hoff

Bunadstradisjonen

I likhet med mange andre land har Norge en rik tekstil- og drakttradisjon. Men på ett område skiller Norge seg ut: nemlig ved den store utbredelsen bruken av bunad har i dag. Bunadens popularitet som festplagg har historiske røtter: Nasjonalromantikken på 1800-tallet sammenfalt med Norges voksende ønske om å bli en selvstendig nasjon mot slutten av århundret. Det utløste en veldig interesse for det gamle bondesamfunnet, som ble sett på som det opprinnelige, ekte norske.

Under nasjonalromantikken var folkelivet i Norges bygder et yndet tema for kunstnere. Johannes Flintoes framstilling av et brudefølge utenfor Heddal stavkirke (1828) viser drakter fra samme område og tidsepoke som Prinsessens bunad bygger på og er en del av kildematerialet. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff

Forskjellen på bunad og folkedrakt har å gjøre med hvilken måte klærne blir brukt på, i hvilke sammenhenger. Bunadene ble til for å dekke et behov for norsk identitet rundt århundreskiftet 18-1900, og fikk ofte en fast utforming, standardisering. Bunadene ble og blir fortsatt brukt i spesifikke anledninger.

Folkedrakt er betegnelsen på folks vanlige klær i førindustriell tid, både hverdagsklær og kirketøy. Det var ikke et ekstra tilskudd i garderoben slik bunaden er det i dag. Folkedraktene endret seg over tid og var tydelig preget av motetrender og materialer fra utlandet. Rekonstruerte folkedrakter og bunader brukes ved de samme anledningene og er derfor del av samme fenomen.

På Norsk Folkemuseum finnes det en ca. 200 år gammel dukke. Dukken har samme type klær som PIA’s bunad, og er helt utrolig i sin detaljrikdom. Formen til underserken er kopiert fra denne dukken. Foto: Det kongelige hoff

Hoveddelen av undersøkelsene som ligger til grunn for Prinsesse Ingrid Alexandras bunad er ledet av Kari-Anne Pedersen, konservator NMF for drakt og tekstil ved Norsk Folkemuseum. Thea Glimsdal Temte, skredder ved Det kongelige hoff med spisskompetanse på folkedrakt, har ledet prosjektet.

Fakta

Kilder til kunnskap

Norsk Institutt for Bunad- og Folkedrakt på Fagernes har gjennom flere tiår drevet feltarbeid og dokumentert draktplagg på ulike steder. Arkivet deres rommer hele 70 000 draktdeler fra hele landet. Dokumentasjonen deres gir grunnlag for utarbeidelse av rekonstruerte bunader.

Et imponerende antall draktplagg og detaljer blitt nøye dokumentert og satt i system, både på Instituttet og på Norsk Folkemuseum. Flere hundre skjorter, massevis av forklær, belter, stakk og liv, rødtrøyer, vadmelsstrømper er gått etter i sømmene, bokstavelig talt.

I arbeidet med Prinsessens bunad er det trukket veksler på draktregistreringer, fotografier, kunstneriske fremstillinger, skriftlige kilder, trykte kilder og intervjuer. 

Prinsessen prøver bunaden med assistanse fra Camilla Aspenes Goffeng og Thea Glimsdal Temte. Foto: Liv Anette Luane, Det kongelige hoff
Fakta

Prosjektgruppen

  • Kari-Anne Pedersen (Majorstua, Oslo) Forskning, konsulent: Brodering av skjorte og forkle, farging av diverse bånd og kantinger        
  • Camilla Aspenes Goffeng (Hølen): Tilskjæring og montering av stakk, liv og skjorte            
  • Hilde Nødtvedt(Vinderen, Oslo): Sølvsmed, kopi av Majasøljen
  • Helen Juell (Tønsberg/Oslo): Perlebroderi/broderi og søm av rødtrøya, broderiveileder for Dronningen
  • H.M. Dronningen: Brodering av Vadmelsstrømpene
  • Helga Fahre Bergland (Lunde i Telemark): Brikkevev, belte og forklebånd                           
  • Torkjell Sletta (Tuddal i Telemark): Brikkevev, vippebånd til håret                                                       
  • Gro Sletta (Tuddal i Telemark): Fletting av sokkebånd                                    
  • Thea Glimsdal Temte (Det kongelige hoff): Prosjektleder, utarbeidelse og søm av serk
Prinsessen prøver bunaden. Foto: Øivind Möller Bakken, Det kongelige hoff

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook