Hopp til hovedinnhold

For en verden uten miner

Det er 20 år siden konvensjonen som forbyr produksjon, forbruk, lagring og eksport av antipersonellminer trådte i kraft. I dag talte Kronprinsen ved åpningen av den fjerde tilsynskonferansen.

25.11.2019

I tillegg til å forby produksjon, forbruk, lagring og eksport av antipersonellminer, har avtalen klare bestemmelser om minerydding og økonomisk hjelp til mineofre. 

Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen var til stede ved åpningen av Minekonvensjonens fjerde tilsynskonferanse i Oslo rådhus i ettermiddag. Norge var sterkt medvirkende til at Minekonvensjonen ble vedtatt i Oslo 18. september 1997, og har også presidentskapet i Minekonvensjonen i år.

Kronprins Haakon taler under åpningen av Minekonvensjonens fjerde tilsynskonferanse. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix

Kronprins Haakon og Utenriksminister Ine Eriksen Søreide holdt begge taler ved åpningen av konferansen, som samlet mer enn 600 personer fra hele verden. Salen fikk også høre historiene til to som overlevde. Selma Guso var åtte år da hun tråkket på en landmine og mistet det ene benet. Hun var på søndagsutflukt utenfor Sarajevo. Det var også en landmine som satte stopper for Alex Munyambabazis drømmer om å bli fotballspiller - nå er han engasjert i kampen mot landminer. 

Kronprinsen understrekte betydningen av dette viktige arbeidet som både endrer hverdagen for mennesker i tidligere konfliktsoner og gjør sosial og økonomisk utvikling mulig.

"Through courage, responsibility and persistence from several contributors, people’s everyday lives in former conflict zones are completely changed, and social and economic development is possible."

Fritt for landminer

Den 2. desember 2009 ble Rwanda det første landet som ble erklært fritt for landminer gjennom konvensjonen. Totalt har 33 land og ett område (Taiwan) blitt erklært minefrie. 4,6 millioner antipersonellminer har blitt ødelagt og mer enn 2,800 kvadratkilometer land har blitt ryddet fritt for miner (kilde: Norsk Folkehjelp).

Kronprinsen var til stede da Jordan ble erklært minefritt

Prins Mired av Jordan og Prinsesse Astrid av Belgia er spesialutsendinger i kampen mot landminer - på konferansen fortalte de om sitt engesjement. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Målet er en minefri verden

Målet med konferansen i Oslo er å enes om en ny handlingsplan for å øke den internasjonale innsatsen mot anti-personellminer. Dersom arbeidet med minerydding får de nødvendige ressursene, vil langt flere land kunne erklære seg minefrie i løpet av kort tid.

Norge oppfordrer regjeringer i minerammede land, FN og internasjonale hjelpeorganisasjoner om å øke beskyttelsen av mennesker mot slike våpen, som fortsetter å lemleste og ta liv lenge etter at konflikter er avsluttet.

Det ambisiøse målet er en verden uten landminer innen 2025.

En minerydder leter etter miner langs grensen mot Syria, nord-øst i Jordan. Jordan ble erklært minefritt i 2012 (Foto: Jamal Nasrallah / NTB Scanpix)

Oppslutning om konvensjonen

I alt har 164 av verdens land ratifisert avtalen. I tillegg har Minekonvensjonen blitt en internasjonal norm som også følges av land som ikke har undertegnet den, blant annet USA og Russland.

Men det er bare stater som kan binde seg til avtalen - dermed ligger ikke-statlige aktører utenfor konvensjonens rekkevidde. Bruken av miner blant opprørsgrupper og geriljaer er et vedvarende problem verden over.

Avtalen ble drevet fram av det sivile samfunn i mange land samt noen spesielt aktive stater. Minerammede land var ikke uventet blant pådriverne. Norske frivillige organisasjoner deltok aktivt, spesielt Norsk Folkehjelp og Norges Røde Kors.

Konvensjonen er også kjent som Ottawa-konvensjonen. Etter at konvensjonen ble vedtatt i Oslo i september 1997 ble åpnet for undertegning av de forskjellige landene i Ottawa 3. desember samme år. Minekonvensjonen trådte i kraft 1. mars 1999.

 

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook