70 år med forskning for samfunnet

Møtet foregikk digitalt onsdag formiddag. Kronprins Haakon satt på Skaugum, mens de tre forskerne deltok fra sine hjemmekontor. Direktør Tanja Storsul var også med i møtet og innledet samtalen.

– I år er det 70 år siden instituttet ble stiftet. Forskning og tilnærming har endret seg underveis, men vi har holdt på hovedmålet vårt om å levere god forskning om samfunnsliv, politikk og arbeidsliv, sa hun og la til:

– I dag forsker vi på noe av det vi tenker er vår tids store samfunnsspørsmål – som demokrati, offentlighet, medier, sivilsamfunn, frivillighet, likestilling, migrasjon, integrering, arbeid og velferd.

Migrasjon 

Kronprinsen møtte tre av instituttets forskere. Sosiolog Jan-Paul Brekke startet med å fortelle om tre pågående prosjekter innen migrasjon. For tiden forsker Brekke blant annet på hvilke kriterier som ligger til grunn for uttak av overføringsflyktninger fra FN: spennet mellom å motta flyktninger der det er større forutsetninger for vellykket integrering og å hjelpe de meste sårbare.

Han leder også prosjektet Integreringsbarometeret, som tar temperaturen på holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Norge. I vår gjorde han en studie av hvordan det norsksomaliske miljøet arbeidet med å bremse koronasmitten.

Ytringsfrihetens grenser

Statsviter og medieviter Kjersti Thorbjørnsrud snakket om ytringsfrihet, ytringskultur og ytringsrom.

– Oppslutningen om ytringsfriheten er stor i befolkningen, sa Thorbjørnsen og viste til at det også er en bevissthet rundt krenkende ytringer.

Thorbjørnsrud leder det Fritt Ord-finansierte prosjektet "Status for ytringsfriheten i Norge 2020-21", som blant annet stiller spørsmålene: Har de siste årenes polariserte debatter, netthets og fokus på falske nyheter gjort at folk har endret syn på ytringsfrihetens grenser? Hvor fri er forskingen og vitenskapen i vår tid, og hvilken tiltro har folk til informasjon i dagens globale medielandskap? 

Demokrati, valg og politikk

Johannes Bergh er statsviter og leder Stortingsvalgundersøkelsen ved Institutt for samfunnsforskning – mer enn 60 år etter den første valgundersøkelsen.

Bergh snakket om de store linjene. Oppslutningen til de demokratiske institusjonene er høy i Norge, tilliten til politikerne er høy i et komparativt perspektiv og tilliten til valggjennomføringen er høy. Det bildet ser vi ikke i USA. Han trakk også fram utfordringer for det norske demokratiet, som hvorfor 20 prosent ikke stemmer ved stortingsvalg og faren ved at grupper ikke er representert på en god måte i offentligheten, i politikken. Kjersti Thorbjørnsen tok også opp dette temaet etter en spørsmålsrunde.

– Den politiske kulturen må fornyes, den må gjenfødes. Det er viktig at ulike grupper opplever at deres stemme høres og kommer til uttrykk – at kunnskapen som formidles til dem er relevant. For å snakke med store ord. Det er kjernen i vårt samfunnsoppdrag – å sørge for at de blindsonene ikke blir værende, sa hun.

Kronprinsen gratulerte

Kronprinsen avsluttet med å gratulere instituttet med 70 år og tok opp tråden fra diskusjonen om representasjon:

– Dere jobber med viktige spørsmål i forskningen deres. Vi må finne ut hva det er folk sliter med, hva utfordringene er og ut fra den kunnskapen finne gode løsninger som gjør at mennesker blir bedre ivaretatt og inkludert i samfunnet vårt. Det gjør oss bedre rustet for framtiden. Det at vi får ut de enorme ressursene som er i mennesker, er nøkkelen til suksess for et samfunn, sa han.