Hopp til hovedinnhold

Minnemarkeringer for 22. juli

For ti år siden - 22. juli 2011 - ble Norge rammet av de verste terrorangrepene siden andre verdenskrig. Dagen minnes med flere arrangementer i dag, og det første fant sted utenfor Regjeringskvartalet klokken 09.00.

22.07.2021

Bomben i Regjeringskvartalet og angrepet på Utøya drepte 77 mennesker, mange av dem svært unge. For de som overlevde, for familie, venner og kolleger var og er belastningene store. I dag minnes Norge dem som ble drept og skadet, og retter søkelyset mot hatet og ekstremismen som forårsaket disse handlingene. 

Markering ved Regjeringskvartalet

Regjeringskvartalet ble rammet først, da en bombe eksploderte utenfor høyblokka. Åtte mennesker ble drept og ti ble innlagt på sykehus med livstruende eller alvorlige skader. 

Tor Inge Kristoffersen, nestleder i Den nasjonale støttegruppen 22. juli, ønsket velkommen og var første taler under markeringen. Han ble etterfulgt av støttegruppens leder, Lisbeth Kristine Røyneland og Merete Stamneshagen som leste diktet "Til en sønn".

- Tiden leger ikke alle sår, selv om samfunnet forventer det, understreket Røyneland. Hun stilte spørsmålet Hva ville de døde tenkt om oss? Spørsmålet om hvordan vi som samfunn har møtt kreftene som forårsaket massedrapene sto også sentralt i talen til AUFs leder, Astrid Hoem.

- Alle hatefulle ord fører ikke til terror, men all terror starter med hatefulle ord. Det er for sent å si fra når hatet har tatt liv, sa AUFs leder Astrid Hoem. Foto: Geir Olsen / NTB

- En inndeling i "oss og dem" resulterte i hat og drap, sa Hoem, og vi har ikke stanset dette hatet. Drapsmannen var en av oss. Den livsfarlige rasismen og høyreekstremismen lever fortsatt. Alle hatefulle ord fører ikke til terror, men all terror starter med hatefulle ord. Det er for sent å si fra når hatet har tatt liv. Vi må si at vi ikke godtar rasisme, ikke godtar hat. For gjør vi det, kan vi kanskje holde løftet om "aldri mer 22. juli".

Erna Solberg understreket også viktigheten av kampen mot hatet i sin tale. Hets og trusler er helt uakseptabelt og det kan ikke stå uimotsagt, sa statsministeren. - Den viktigste beredskapen må vi bygge i den enkelte av oss - for empati og toleranse. 

77 navn 

Alle reiste seg da navnene på de 77 drepte ble lest opp. Først de åtte fra Regjeringskvartalet, deretter de 69 som ble drept på Utøya. 

Kransnedleggelse ved minnestedet for de drepte. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Fire kranser ble plassert ved minnesmerket over de døde. Statsministeren, Deres Kongelige Høyheter Kronprinsen og Kronprinsessen, Astrid Hoem og Lisbeth Røyneland rettet båndene på hver sin krans før ett minutts stillhet ble avløst av Magnus Aannestad Oseth som framførte «Til ungdommen» på Trompet. 

Tor Inge Kristoffersen rundet av seremonien før Marthe Wang rundet det av musikalsk.

Minnegudstjeneste i Oslo domkirke 

Deres Majesteter Kongen og Dronningen var til stede under minnegudstjenesten i Oslo domkirke, der så mange kom sammen for å legge ned blomster i dagene etter terrorhandlingene.

Seremonien ble innledet av preses Olav Fykse Tveit, og Oslo biskop Kari Veiteberg holdt dagens preken. Jens Stoltenberg, som var statsminister 22. juli 2011, talte:

- Terroren rammet uskyldige, men var ikke blind, sa Stoltenberg. Målet var AUF og Arbeiderpartiet. De ble drept på grunn av sine meninger. Men hensikten var å forandre landet vårt med vold. Derfor var det også et angrep på hele Norge.

- Ytringsfrihet betyr at hatefulle ytringer kommer fram. Svaret er ikke å begrense ytringsfriheten, men å bruke den. Vi må si fra mot hat og ekstremisme, understreket Stoltenberg.

Lystenning

Imam SenaidKobilica innledet til tenningen av åtte lys:

- Vi samles her med ulik tro og livssyn. Vi er alle først mennesker, og deretter muslim, kristen, buddhist, sikh eller annet. Nå er vi her sammen. For å minnes, og tenne lys i solidaritet med ofrene og alle berørte.

Senaid Kobilica under lystenningen i Oslo domkirke. Foto: Torstein Bøe / NTB

Hvert lys ble tent av representanter for ulike trosretninger, for AUF og Den nasjonale støttegruppen:

Vi tenner lys for håp.
For likeverd og mangfold.
For samhold
For alle som hever stemmen mot ekstremisme og hat.
For rettferdighet og frihet.
For frimodighet.
For alle som savner noen.
For at vi aldri skal glemme. 

Gudstjenesten ble avsluttet klokken 12.00. Da ringte kirkeklokkene I Oslo domkirke og i kirkene over hele landet. De vil ringe i fem minutter.   

 Mange legger ned blomster ved rosemonumentet utenfor Oslo domkirke i dag. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

 

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook