Kongen besøkte Kautokeino
Hans Majestet Kongen var til stede da det viktige og symboltunge dokumentet Lappekodisillen kom «hjem» til Samisk arkiv i Kautokeino, 270 år etter undertegnelsen av grensetraktaten mellom Norge og Sverige.
Lappekodisillen er navnet på et tillegg til grensetraktaten av 1751 mellom Danmark-Norge og Sverige, som da også omfattet Finland.
Denne særskilte traktaten verner samiske rettigheter og fastsetter statenes plikter – og kalles av mange for «samenes Magna Carta». Magna Carta eller «Det store dokumentet» ble underskrevet av Kongen av England i 1215 og var et vendepunkt for menneskerettigheter.
Symbolsk overrekkelse
Kong Harald ble ønsket velkommen med joik og blomster fra Olav Amund Eira og Ellen Inger Gaup han ankom det samiske vitenskapsbygget Diehtosiida for overrekkelsesseremoni i ettermiddag.
Kongen får blomster av Olav Amund Eira og Ellen Inger Gaup. Foto: Simen Løvberg Sund, Det kongelige hoff
Statssekretær Gry Haugsbakken i Kulturdepartementet foretok den symbolske overrekkelsen til sametingspresident Aili Keskitalo, som tok imot på vegne av samene.
Dokumentet har til nå blitt oppbevart i Arkivverkets magasiner i Oslo. Samisk arkiv på Samisk høgskole i Kautokeino er det nye hjemmet til Lappekodisillen.
Statssekretær Gry Haugsbakken overrekker det historiske dokumentet til sametingspresident Aili Keskitalo. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Lavre & Hilda Länsman fremførte sangen Jođi under seremonien. Det ble taler av sametingspresident, statssekretær og riksarkivar Inga Bolstad – i tillegg til at historiker Steinar Pedersen holdt et innlegg om Lappekodisillens betydning.
Grensetraktaten av 1751
Grenseavtalen av 1751 fasta grensene i nordområdene. Arbeidet startet i 1738, og det ble foretatt grundige befaringer av områdene og tegnet mange kart. Grensen fra 1751 mellom Norge og Sverige gjelder fortsatt og er Europas lengste grense mellom to land.
I områdene som ble delt mellom Danmark-Norge og Sverige (da også Finland), bodde samefolket. Et av grenseavtalens to tillegg, eller såkalte kodisiller, handlet om samene. På den tiden ble samene omtalt som lapper, derav navnet Lappekodisillen.
Inga Marja Steinfjell, direktør samisk arkiv, holder det historiske dokumentet. Foto: Simen Løvberg Sund, Det kongelige hoff
Lappekodisillen slår fast hvordan Norge og Sverige skulle fordele det samiskbosatte området mellom seg. Denne særskilte delen har bestemmelser om statsborgerskap, skattlegging og reindriftssamers rett til å føre reinsdyr over grensen. Blant annet står det i paragraf 10 at «Ettersom lappene behøver begge rikers land, skal det etter gammel sedvane være dem tillatt, høst og vår, å flytte med deres reinflokker over grensen inn i det andre rike.»
Lappekodisillen brukes fortsatt i diskusjonen om samenes rettigheter.
Kilde: Arkivverket / Universitetet i Oslo
Aktuelle saker
Samarbeid i Seattle
- Gjennom århundrene har millioner av mennesker tatt med seg sine håp og drømmer til USA. Noen har kommet for å oppleve et eventyr, andre for å klare å overleve eller for å forbedre livet for seg selv og sin familie, sa Kronprinsen da han innledet besøket til Seattle.
Det kongelige hoffs årsrapport for 2023
Kongehusets aktiviteter gjennom året speiler Norge i dag. Kongefamiliens reiser til 47 kommuner, offisielle besøk til fem europeiske land, ulike arrangementer sammen med det norske forsvaret samt søkelys på landets beredskap, viser både hva som er viktig for Norge og hva Kongefamilien er engasjert i.