Hopp til hovedinnhold

30 år med Hvite Busser

Gjennom 30 år har Hvite Busser arrangert kunnskapsreiser til de tidligere konsentrasjonsleirene. I dag kunne de markere jubileet og at de har hatt med seg over 300 000 skoleelever fra hele Norge på tur. Hans Majestet Kongen var til stede under markeringen.

24.08.2022

Hvite Busser ble startet på starten av 90-tallet som et direkte svar på en oppblomstring av nynazisme. Med stadig større tidsmessig distanse til 2. verdenskrig så man et behov for å vise ungdom den ytterste konsekvensen av nazismen og dens rasetenkning. Med seg på turene hadde de i starten alltid et tidsvitne, en som selv hadde vært fange i en konsentrasjonsleir.

Som et resultat av koronapandemien har Hvite Busser også utviklet et pedagogisk opplegg med reiser i Norge, der de også tar inn nyere historie med blant annet besøk til 22. julisenteret og Utøya.

«En formiddag i Auschwitz er mer verdt enn 1000 timer i klasserommet». – Rune Gerhardsen, tidligere styreleder i Hvite Busser.

Markeringen av 30 årsjubileet ble holdt på Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, og på talelisten var blant annet Oslos ordfører Marianne Borgen og president for Røde Kors, Thor Inge Sveinsvoll. Til stede, sammen med Hans Majestet Kongen, var også de to tidsvitnene Bernt H. Lund og Magne Øymo, representanter fra det Mosaiske trossamfunn samt en rekke aktører som jobber eller har jobbet med Hvite Busser.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) holdt tale under markeringen av Hvite Busser sitt 30 års jubileum på HL-senteret i Oslo. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
- Elever som reiser med Hvite Busser husker det resten av livet, og det setter i gang noe i de mange tusen unge menneskene som reiser. De får gode samtaler, stiller seg viktige spørsmål og får oppleve steder og møte mennesker som kan si noe om grusomhetene som har skjedd, sa kunnskapsminster Tonje Brenna, som selv var til stede under terrorangrepet på Utøya, da hun talte til de fremmøtte.

Det ble mange smil i salen da "Gutta på skauen" sang nasjonalsangen med den alternative Grini-melodien. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Gutta på skauen

Med sitt utspring fra Krokskogen, mellom Ringerike og Hole, og inspirert av de originale Gutta på skauen, fylte trioen «Gutta på skauen» markeringen med musikalske bidrag, og ikke minst ledet alle de fremmøtte i allsang under låta «Myrsoldater». Det ble også fremført Griniversjonen av «Ja, vi elsker», nasjonalsangen tonesatt med en annen melodi slik at fangene på Grini skulle kunne synge nasjonalsangen uten at de tyske fangevokterne skulle skjønne hvilken sang de sang.

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook