Hopp til hovedinnhold

Eidsivating 1000 år

Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen var til stede under markeringen av Eidsivatings 1000-årsjubileum i Eidsvoll kirke i dag. Der fikk han høre Olavsmonologen framført av Svein Tindberg.

28.09.2022

Fungerende ordfører Hege Svendsen ønsket velkommen til markeringen, og det ble framført hilsener både fra Stiklestad Nasjonale Kultursenter og Eidsivatingsjubileet før skuespiller Svein Tindberg fremførte "Olavsmonologen". Regjeringen var representert ved barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Lokale barnehagebarn var med og ønsket Kronprins Haakon velkommen til Eidsvoll. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff 

Tinget på Eid

Snorres kongesagaer forteller at Olav II Haraldsson, senere kjent som Olav den hellige, satte ting på Eid i 1022. Tinget fikk navnet "Heidsivisthing" etter Heidsær som var datidens navn på Mjøsa. Tinget ble av holdt hvert år i et par ukers tid fra Bottolvsmesse - 17. juni – en periode da bøndene en pause mellom onnene.

Tingets oppgave var å løse konflikter i samfunnet og dømme rettferdig etter loven. Eidsivatingloven som ble anvendt på Eid, har dessverre gått tapt, men spor av den er å finne i Magnus Lagabøtes landslov fra 1274. Eidsivating var ett av fire lagting i middelalderens Norge. I dag er Eidsivating en av våre seks lagmannsretter og har sete på Hamar.

Olavsmonologen

Olavsmonologen er skrevet av skuespilleren Svein Tindberg, som framførte den selv i Eidsvoll kirke i dag. Utgangspunktet er Olav den helliges saga og fortellingen om da Kong Olav kom til Granavollen i 1016. Der talte han for småkongene i Oppland, etter sigende både lenge og klokt. I Olavsmonologen formidler Tindberg sin forståelse av talen og drøfter både religion, samfunn og politikk.

Svein Tindberg framfører "Olavsmonologen". Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

Kronprinsens besøk ble avsluttet med en lunsj i den gamle sorenskrivergården på Eidsvoll – et stenkast fra kirken der markeringen fant sted.  

Tusen år siden slaget på Stiklestad

I 2030 er det 1000 år siden Olav Haraldsson falt i slaget på Stiklestad. Slaget er et av de mest kjente her i landet, og i årene framover vil Olav den helliges liv og virke bli markert gjennom en rekke jubileer.

Slaget på Stiklestad og helgenkåringen av den falne Kongen i Nidaros året etter, fikk stor betydning for fremveksten av det norske riket politisk, religiøst, rettsmessig og kulturelt. 

Nasjonaljubileet 2030

Feiringen av Eidsivating inngår i det nasjonale samarbeidet "Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år" og som ledes av Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Det er mange historier å fortelle i anledning jubileet, og samarbeidet har blitt til en jubileumsstafett som startet i 2021 og vil strekke seg helt frem til 2030.

Målet er et nasjonalt kunnskapsløft knyttet til spørsmålet om hva Norge har vært, er og skal være. Hvert år skal et utvalgt emne belyses spesielt, og i 2022 er det «Folkestyre» som er det overordnede temaet.

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook