Forskningstokt i Oslofjorden

Kronprins Haakon ble med på et forskningstokt i Oslofjorden for å få en oppdatering på hvordan det egentlig står til med fiskene og livet i fjorden. Han hadde sett utspill fra forskere i media om at torsken var på vei tilbake, og ville høre mer om undersøkelsene og overvåkningen som ble gjort av fjorden.

Forskning på fiskelivet i Indre Oslofjord

Forskere ved Universitetet i Oslo har overvåket fiskelivet i Indre Oslofjord siden 2011 på oppdrag for Fagrådet for Indre Oslofjord. Fire ganger i året trekkes en trål på 100 meters dyp ved øygruppen Steilene ved Nesodden. Forskningen gjøres om bord på forskningsfartøyet Trygve Braarud, sammen med mannskapet og skipper Sindre Holm.

Kronprinsen sammen med professorene Ketil Hylland og Stein Kaartvedt. Foto: Simen Løvberg Sund / Det kongelige hoff

Endringer i fiskesamfunnet

Forskerne beskriver store endringer i fiskesamfunnet de siste ti årene. De ser en markert nedgang av flere arter bunnlevende fisk, men samtidig en stor økning av hvitting. I tillegg er torsken tilbake igjen. Professor Ketil Hylland forteller at for 6-7 år siden var trålene tomme for torsk, men på dagens trekk telles det tjue.

Opptelling og notering

Kronprinsen fikk oppgaven med å bistå med opptelling og notering av fisken. Trålen leverte en representativ fangst av ulike arter, inkludert tjue torsk, trettifire øyepål, tjue sypike, fem sølvtorsk og sytten gapeflyndrer.

Kronprinsen noterer ned resultatene etter dagens fangst. Foto: Simen Løvberg Sund / Det kongelige hoff

Ikke friskmeldt

Forskerne understreker at det er viktig å huske på at det er stor forskjell på å friskmelde fjorden og å si at den ikke er død. De kan melde om mer torsk i fjorden, men friskmelder ikke fjorden.

Det er flere tiltak som kan gjøres for å forbedre situasjonen i Oslofjorden. En viktig del av dette er å redusere forurensning og avfall i fjorden, samt å redusere utslipp av kjemikalier og næringsstoffer. Økt bevissthet om hva som kan skade fjorden og hvordan man kan beskytte den, kan også bidra til å forbedre situasjonen. Det kan også være nødvendig å regulere fiske og annen bruk av fjorden for å beskytte fiskebestandene og økosystemene. Habitat restaurering og gjenoppretting av ødelagte områder kan også bidra til å forbedre situasjonen.

Ketil Hylland klargjør dagens fangst for opptelling. Foto: Simen Løvberg Sund / Det kongelige hoff

Det er også viktig å fortsette med å overvåke og undersøke fjorden, slik at man kan følge utviklingen og gjøre justeringer i tiltakene etter hvert som det er nødvendig. En integrert tilnærming til å forvalte fjorden, som involverer både lokale myndigheter, forvaltningsorganer, næringslivet og lokalsamfunnet, kan være nødvendig for å oppnå en langsiktig forbedring av situasjonen i fjorden.