Hopp til hovedinnhold

- Vi er ham takk skyldig

Både Kongeparet og Kronprinsparet var til stede da Fridtjof Nansens 150-årsdag ble markert i dag. Forskeren, polfareren, diplomaten og fredsprisvinneren ble feiret med jubileumsfest og forelesninger.

10.10.2011

"- Nansen trodde at små folk kunne løse store oppgaver. Det hadde han vist gjennom sine dristige polferder. Han trodde at fattige og forfulgte kunne få meningsfylte liv om verden ga dem - et innpass. For alt dette, og mer til, er vi hver og én av oss ham takk skyldig. Fridtjof Nansen gjør oss stolte av å være nordmenn. Han gjør det til en forpliktelse å være verdensborgere."

Slik avsluttet Hans Majestet Kongen sin tale til Nansens minne i kveld, da Fridtjof Nansen ble feiret på Universitetsplassen i Oslo. I tillegg til Kongen, talte både FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, og statsminister Jens Stoltenberg.

Madcon, Sissel Kyrkjebø og Thine Ting Helseth feiret Nansen med musikalse innslag, og Vegard Ulvang og Stein P. Aasheim fortalte om sin forestående reise til Sørpolen. Skuespiller Henrik Mestad leste opp noen av Nansens tekster - kledd ut som Fridtjof Nansen selv.

Nansenforelesninger i Aulaen

Før festforestillingen var De kongelige i Aulaen, der de blant annet fikk høre den amerikanske forskeren James Hurrells forelesning ”Environmental Change Over the Arctic: A perspective relative to Nansen`s polar exploration.”

De overvar også utdelingen av Framkomiteens belønning for polarforskning, som i år ble tildelt klimaforsker Cecilie Mauritzen ved Meteorologisk Institutt.

Et stort liv

Få mennesker når så høyt og spenner så vidt som Fridtjof Nansen.

Han var doktor i zoologi, men gjorde noe av sitt viktigste arbeid innenfor havforsking, og har blitt omtalt som grunnleggeren av den moderne dyphavsforsking. Det lå også vitenskapelige mål bak polarekspedisjonene hans, og de forskningsmaterialet fra Fram-ekspedisjonen fylte seks bind. Reisene på ski over Grønland og over Polhavet i Fram gjorde Nansen verdenskjent. 

Som diplomat arbeidet Fridtjof Nansen for Norges selvstendighet. Om Norge og Sverige ikke kunne være likestilte innenfor unionen, måtte Norge bryte ut og bli en helt selvstendig stat. Nansens høye internasjonale stjerne, var nok medvirkende da Nansen ble Norges første utsending til Storbritannia. 

Nansen var Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger. Han ledet det store arbeidet med å repatriere krigsfanger etter første verdenskrig, og fikk etablert det såkalte "Nansenpasset" til hjelp for statsløse. Han engasjerte seg også i andre humanitære spørsmål, og ikke minst i arbeidet for å hjelpe de mange hungersrammede i det nyetablerte Sovjet-Russland.

Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris for sin humanitære innsats i 1922.

Nansen og Norges nye Kongefamilie

Nansen spilte en viktig rolle da danske Prins Carl takket ja til tilbudet om Norges Trone. Han ble også en viktig hjelper og venn da Kong Haakon skulle etablere seg i sitt nye land. Kong Harald pekte også på denne rollen i talen sin dag. Både Kong Haakon og Kronprins Olav var til stede da Fridtjof Nansen ble bisatt, 17. mai 1930:

- Både min far og min bestefar var til stede ved Fridtjof Nansens båre. Kong Haakon hadde mistet den mann som sto ham nærmest i hans nye fedreland. Også for kronprins Olav hadde polfareren vært en viktig inspirator og veileder.

Festmiddag

I kveld er Kongen og Dronningen, Kronprinsen og Kronprinsessen alle til stede på Akershus slott, der det holdes festmiddag til ære for Fridtjof Nansen.
 

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook