Hopp til hovedinnhold

Stå vakt!

Innlegg av H.K.H. Kronprinsessen utgitt som forord til Fokus nr 1 2012: Kvinner sammen.

Neste år feirer vi 100 års jubileum for kvinners stemmerett i Norge. En sen høstkveld i 1885 møttes Anna Rogstad, Anne Holsen og Gina Krog på Grünerløkka i Oslo og ble enige om å stifte Kvindestemmeretsforeningen. Disse kvinnene bestemte seg i 1885 for å stå vakt slik at kvinner skulle få sin stemmerett. I 1913 fikk de gjennomslag for sin sak, og et enstemmig Storting vedtok at kvinner skulle få stemmerett.

I dag har kvinner fortsatt behov for å stå vakt. På papiret har kvinner i de fleste land like rettigheter som menn og allmenn stemmerett, men virkeligheten er en annen. Kvinner er sterkt underrepresentert i styrende organer og innflytelsesrike posisjoner. Dette hindrer deltagelse i beslutningsprosesser som er viktige for kvinners mulighet og evne til å treffe selvstendige beslutninger som angår eget liv. Økonomiske strukturer og politikk påvirker kvinner og menns tilgang til ressurser og makt, og dermed graden av likestilling mellom kjønnene i samfunnet.

En av de største utfordringene verden står overfor er klimaendringene, som påvirker kvinners situasjon og hverdag. Det er de som rammes hardest. Kvinner får lenger vei å gå for å hente vann og mindre mulighet til å dyrke mat. Under tsunamien i 2004 druknet mange flere jenter og kvinner enn menn og gutter på Sri Lanka. En av grunnene var at jenter og kvinner aldri hadde lært seg å klatre i trær, mens gutter og menn visste hvordan de skulle komme seg opp og unna bølgene. Når områder rammes av flom er det oftest kvinner som blir igjen for å forsøke å ta vare på og redde eldre og barn, og dødeligheten er dermed også større. I etterdønningene av jordskjelvet på Haiti i januar 2010 var det en sterk økning i vold mot kvinner og voldtekter fordi kvinner bodde ubeskyttet i telt eller under åpen himmel. Alle disse eksemplene er del av utfordringene vi møter som konsekvens av klimaendringer.

Men kvinnenes historier handler ikke bare om katastrofer. Den handler også om evne og vilje til å være endringsagenter. Kvinner har mye taus kunnskap og deres kunnskap om og bruk av naturressursene er nødvendig for å ta vare på den jorden vi har. Det er viktig at kunnskapen ikke forblir taus, men at den blir lyttet til.

En forutsetning er at kvinners rettigheter og status sidestilles med menns. Arbeidet for miljøet og mot klimaendringer har ingen full effekt uten at kvinner er representert og deltar aktivt i alle prosesser. Kvinner og kanskje spesielt unge kvinner er våre endringsaktører for fremtiden og også en del av løsningen både i nasjonale og internasjonale sammenhenger. Det er de som nå skal stå vakt.

Nobels Fredsprisvinner, Wangari Maathai, sa: “If women are not getting adequate education, are not well represented in the sciences, not well represented in decisionmaking, that will be reflected at the negotiation table”.

Forskning viser at der hvor kvinner blir involvert, styrker dette arbeidet for klima og miljø. Ikke fordi kvinner er bedre enn menn, men fordi de ser ting fra et annet perspektiv. Kvinner er aktive endringsagenter med andre erfaringer og evner til å gjøre noe med de globale utfordringene.

Nesten 100 år etter at kvinner fikk stemmerett har kvinner verden over fortsatt behov for at vi alle løfter blikket og fortsetter å stå vakt.

28.03.2012

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook