Hopp til hovedinnhold

Fylkestur til Hordaland: Tale i Granvin

H.M. Dronningens tale i Granvin under Kongeparets fylkestur til Hordaland 18. - 20. juni 2019.

Fylkesmann,
Ordfører,

Kjære alle sammen!

Tusen takk for den varme velkomsten Kongen og jeg har fått her i Granvin! Og det fantastiske været dere har tatt sjansen på. Ikke en teltduk! Dere er optimister, og det er bra.

Det å få seile med Kongeskipet inn i selveste Hardanger, er noe av det vakreste jeg kan tenke meg. Det er ikke til å undres over at I.C. Dahl, Adolph Tidemand og Hans Gude fant inspirasjon til noen av sine mest berømte motiver nettopp her. Tenk så heldige vi er – som bor i dette landet!

Når jeg befinner meg på vei hit til dette området – og det skjer minst en gang om våren— går turen som oftest fra Voss til Hardangerfjorden. På denne strekningen befinner det seg et helt spesielt fenomen – nemlig det berømte toalettanlegget ved Skjervfossen. Dette var, inntil nylig, ganske så ukjent for meg! Det er det spennende prosjektet «Nasjonale turistveger» som har satt sitt stempel på 18 turistveier i Norge med sine kreative ideer – og dermed også på noen innovative, annerledes avtreder.

For her kan man beundre elven gjennom vindu og gulv – og muligens trekker besøket noe ut? Jeg var innom her i mai og beundret utsikten til elven gjennom det store vinduet, og sannelig rant ikke elven under glass-gulvet også! Dette naturfenomenet tiltrekker seg stor oppmerksomhet. Jeg tror kanskje besøkene kan bli av en viss varighet – og køen utenfor kan bli lang!

Noe av det som stadig gjør inntrykk på oss på reiser rundt i Norge, er hvorledes små steder klarer å holde fast ved sitt eget særpreg gjennom skiftende tider.

Her i Granvin er særpreget knyttet til noe helt spesielt. Dette synes jeg dikter og forfatter Ruth Lillegraven har satt så gode ord på at jeg gjerne vil dele et av hennes dikt med dere. Det heter Sølvtråden spinn – og jeg vil tro at noen av dere kjenner det fra før. I alle fall forstår dere fort hvilken egenart ved Granvin det handler om:

Inst inne i fjordarmen
ligg ei langstrekt, lita bygd

ungane går frå dør til dør
og knakkar på, vil høyra
ein slått, kjenna eit svev

av og til skin sola
då speglar fjorden og himmelen seg
alt er berre det blåaste blå
men ofte regnar det
eller det blæs
og alt er berre det gråaste grå

men spelfolket går likevel
langs vegen
i mørket og i lyset
i storm og i stille
for dei har musikken i seg
dei lyttar og lærer
øver og øver
i timar, dagar og år

bygda er eit speleakademi
musikken finst i alt
han bur i fjella og fjorden
i det grøne og blå og grå
i alle folka som kom og gjekk
over golvet, over bakkane
i floren og fjøset
i alle andleta som ein gong var

mjukt og fint, stille og stort
finst musikken 

nokre av ungane blir
sjølve læremeistrar
nye ungar løftar fela og bogen
lyttar og lærer og øver og øver

nittisju slåttar
har det blitt
nittisju slåttar
frå ei langstrekt bygd

dei har gått frå
hender til hender
frå hovud til hovud

ein sølvtråd spunnen
av jord og luft, av det
blåaste blå og det
gråaste grå

no er sølvtråden
nøsta opp
ein stor skatt
i eit lite skrin

Som noen av dere sikkert kjenner til, er diktet skrevet i anledning utgivelsen av boken «Slåttar frå Granvin» – ført i pennen av Benedicte Mauseth – om spelemannen Knut Hamre, som vi skal få høre spille etterpå. Det er fantastisk at dere har klart å holde folkemusikken – og særlig hardingfela – levende her i Granvin. Nye spelemenn og –kvinner kommer stadig til! Der de beste kreftene innen et bestemt fag, en kunstart eller et håndverk samler seg, der skapes et kraftsentrum – et levende akademi, som Granvins egen dikter Ruth Lillegraven beskriver.

I dag krever det bevissthet å videreføre de gamle kunstene vi som nasjon er stolte av – våre nasjonale skatter. Men ikke bare nasjonale! Hardingfela har spredt seg til flere land – ikke minst til Japan. Det er jo overraskende – og gledelig – at det hvert år kommer svært interesserte musikere fra Hardingfeleakademiet i Tokyo og hit til Hardanger for å lære. Hit til Granvin. Det gleder meg at vår kjære tradisjon og kunstart blir videreført her hos dere. Slik går musikken fra hender til hender – og fra land til land.

Granvin vet å ta vare på sitt særpreg på flere måter. Som for eksempel Havaas-samlingen – denne viktige dokumentasjonen over botaniker Johan Havaas’ store og viktige arbeid. Vi gleder oss til å ta samlingen i øyensyn senere i dag.

Slike initiativ krever at det finnes noen som vil. Et aspekt som berører oss på reiser rundt i Norge, er nettopp den store aktiviteten til ulike lag og foreninger. Jeg tror ikke vi er fullt ut klar over hvilket lim dette er for våre små og store samfunn før vi eventuelt mister dem. Derfor er det så godt å se – og så viktig å bevare – det mangfoldet av lag og foreninger som eksisterer også her i Granvin.

***

Når jeg befinner meg på den stien som er oppkalt etter meg opp fra Kinsarvik, fornemmer jeg Granvin bak Oksen – og det kan virke forlokkende på enhver turgåer. Turstiene og naturen i Hardanger har fanget mitt hjerte! Her finnes uendelige muligheter langs fjorden og på Folgefonna og alle stedene rundt! Dere er heldige som har disse mulighetene. Jeg håper dere vil satse på å kartlegge for allmenheten disse skattene dere besitter – så riktig mange kan nyte godt av dem!  Ta godt vare på dem – og på hverandre!

Kongen og jeg gleder oss over å være sammen med dere her «i ei langstrekt, lita bygd» i dag – og ser frem til resten av besøket.

Vi ønsker dere alt godt!

 

19.06.2019

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook