Frigjøringen av Øst-Finnmark: 75-årsmarkering
Utenriksminister Lavrov,
Statsminister,
Kjære alle sammen,
75 år har gått siden den norske lokalbefolkningen i Øst-Finnmark kunne ønske sine sovjetiske frigjørere velkommen. Endelig så vi begynnelsen på slutten av krigen. Endelig kunne vi planlegge for en fredelig fremtid.
Her i nord satte krigen dype spor. Dypere enn andre steder i landet. Byene i Øst-Finnmark ble kraftig bombet. En hel landsdel ble svidd av. To tredjedeler av befolkningen ble tvangsflyttet.
Andre måtte skjule seg under kummerlige forhold. Kvinner og menn, barn og gamle.
Antallet okkupanter var større per innbygger i Finnmark enn i resten av landet. Tvangsflyttingen og nedbrenningen høsten 1944 påførte sivilbefolkningen i vår nordligste landsdel store lidelser.
Jeg husker godt fortvilelsen over ødeleggelsene min farfar og far gav uttrykk for da de besøkte Finnmark etter krigen. Og som vi alle vet, var ikke lidelsene over med krigens slutt. Folket her i nord fortjener heder for sin store innsats med den møysommelige gjenoppbyggingen etter totalødeleggelsen.
Mange opplevde dessverre også å bli mistenkeliggjort og overvåket gjennom flere tiår, på grunn av sitt nære forhold til vårt store naboland i øst. Den tilleggsbyrden dette la på enkeltmennesker – ja på en hel landsdel – i en tid som allerede var svært tung, kan vi knapt forestille oss. Dette har preget familier i flere generasjoner.
I dag minnes vi alle dem som bidro til frigjøringen av Øst-Finnmark.
Sluttoffensiven i nord kostet over seks tusen sovjetiske liv. Flere minnesmerker i Petsjenga og Sør-Varanger forteller om alle dem som ofret sitt liv for vår frihet.
I løpet av krigen ble også nesten 100.000 sovjetiske krigsfanger sendt til Norge. Over 13.000 av dem fikk aldri vende hjem, men hviler i norsk jord.
Norge vil aldri glemme sovjetarmeens krigsinnsats. Vi vet hvilke tap og ofre den krevde. De mange soldatene som deltok på sovjetisk side er også våre helter. Begivenhetene for 75 år siden gir kraft og inspirasjon til naboskapet som i århundrer har vært preget av fred mellom våre to land.
Vi har avklarte grenser både til lands og til vanns. På grunnlag av disse grensene har vi bygget et samarbeid tilpasset vår egen tid. Vi har alltid satt våre felles interesser i sentrum.
Slik har vi bygget opp et samarbeid til nytte for begge land, til tross for at vi til tider har valgt ulike veier. Her i Kirkenes opplever vi et yrende folk-til-folk-samarbeid, en blomstrende grensehandel og flere hundre tusen grensekrysninger i året.
Slik vi en gang hadde en felles interesse av å få slutt på krig og okkupasjon, har vi nå felles interesse av viktige spørsmål som gjelder vår fremtid. For eksempel det samarbeidet vi har innledet om marin forsøpling i våre felles havområder. Eller beredskapsøvelser som "Barents rescue", som gjør oss i stand til å håndtere kriser og ulykker sammen.
Nettopp gjennom samarbeid kan vi best hedre minnet til alle dem som bidro til frigjøringen av Øst-Finnmark for 75 år siden, på norsk og sovjetisk side. Vi deler ikke bare en grense her i nord. Vi deler også interesser og fremtidshåp.
Til våre gjester vil jeg gjenta det som står på minnesmerket over falne sovjetiske soldater på Vestre gravlund i Oslo: "Norge takker dere". Dette står hugget i stein.
Og til folket her i Øst-Finnmark vil jeg si: Takk for motet, handlekraften og utholdenheten deres – både gjennom krigsårene og tiden etter.
Jeg ønsker alt godt for feiringen av freden som kom hit til Øst-Finnmark i oktober 1944.