Fylkestur til Vestland: Tale i Høyanger
Statsforvalter
Ordfører
Kjære alle sammen - har dere det bra i dag?
Begynnelsen på industrieventyret Høyanger begynner for alvor med at åtte karer ror inn fra Nordeide 28. februar i 1916. Og jeg lurer på hva de hadde sagt om de hadde kommet hit i dag. Jeg tror i hvert fall at både de i robåten og vi hadde vært enige om at innseilingen til Høyanger er flott – inn til «den vakreste av industristedene våre», som Arbeiderbladet skrev i 1938. Vi skjønner godt hva de mente!
Tusen takk for litt av en velkomst! Det var veldig fint å komme inne her. Det er ikke så ofte jeg ser og hører så mange gode musikkorps på en gang, kanskje bortsett fra på Slottsbalkongen 17. mai. Tusen takk til alle – jeg synes vi skal gi en applaus til for korpsene som spilte!
Det er ordentlig spennende å være på fylkestur i Sogn, som mange forbinder med unike fjord- og fjellandskap, og så komme inn til en strengt oppmålt by – midt i all naturen.
Noen år etter at Norsk Aluminiums Company ble etablert, satt arkitektene inne i Oslo – de som hadde engelske småbyer som forbilde – og tegnet en helt ny by inne i Sognefjorden. Med rette alleer og vakre bygg, og med et komplett fabrikkanlegg, som fortsatt er intakt.
Tusenvis av arbeidsfolk, sammen med visjonære industriledere, har gjennom tiårene bidratt til å skape og bygge det nye Norge. I over hundre år har Høyanger vært en viktig brikke i framveksten av det velferdssamfunnet vi alle nyter godt av i dag.
Høyanger er et grunnfjell i norsk industrihistorie. En historie vi sammen må ta vare på, og utvikle. Fortsatt er naturen byggesteinen i industribyen mellom fjellene. Hydro er også i dag hjørnesteinsbedriften. Og fortsatt er dere som bor og jobber her, viktige deler i det store samfunns-byggverket.
For 100 år siden ble naturen temmet for å skape industri, vekst og velferd. I dag er bruken av naturresursene blitt en krevende balansegang. Behovet for mer kraft til viktig industri er stilt opp mot vern av sårbar natur. Det er ikke vanskelig å se at det finnes gode argumenter på begge sider, og vi skjønner at dette er en vanskelig situasjon for et lokalsamfunn å være i.
Som den gang, skaper også vi i dag framtidens Norge — sammen. Og sammen må vi finne ut av dette. Dere i Høyanger er kjent for å tenke stort, og for å tenke på felleskapet. Jeg har tro på at vi sammen skal klare å finne fram til gode løsninger.
Den mangfoldige frivilligheten i Høyanger er jo også over 100 år. Det er ganske utrolig at det i en kommune på rundt 4000 innbyggere finnes sju musikkorps. Det er ikke dårlig!
Jeg er jo beskytter for Norges Musikkorps Forbund, så jeg sier "vel blåst" – dere har god grunn til å være stolte. Det kan også dere i for eksempel fagforeningen, idrettslaget, saniteten, og selvsagt Fagforeningens musikklag, som fyller 100 år i år. Dere kan også være stolte!
Som for 100 år siden er Høyanger viktig for Norge i dag. Vi trenger samfunn som er standhaftige, som tenker på naturen og på felleskapet, og som har tro på framtiden.
Nå gleder jeg meg til resten av programmet.
Takk for meg!