Stortingsmiddagen 2003

Stortingspresident,
Regjering,
Kjære Stortingsrepresentanter,

Tidligere statsminister Trygve Bratteli karakteriserte en gang Stortinget som ”det mest representative møtested for det politiske folkevettet i dette landet.” Med tanke på alle de oppgaver og utfordringer som møter landets folkevalgte er dette meget betryggende. Ifølge Hans Børli er folkevett ”intelligens gjennomlyst av samvittighet og menneskelig ansvar.” I ettertid forstår jeg jo at min bønn under åpningen av Stortinget om å velsigne Stortingets hjerner var helt overflødig.

En samtale mellom Kong Oscar II og statsminister Johan Sverdrup etter Stortingets åpning i 1885, kan tyde på at Kongen den gang ikke var like overbevist om Stortingsrepresentantenes folkevett. Statsministeren sier: ”nu har vi endelig fått stortingsfolket i hus, nu gjelder det bare at de får noe å gjøre”, hvorpå Kongen repliserer: ”Ja, bare de nu ikke begynner med det samme gamle igjen”. ”Da svarer statsministeren: ”Aa vær trygg, jeg skal titte ind til dem en gang iblant og holde styr på dem, jeg!”

Når vi nå har fått dere alle i hus her på Slottet vil Dronningen og jeg ønske dere alle sammen hjertelig velkomne. Vi håper dere får en hyggelig kveld sammen med oss. Den årlige middag på Slottet for landets folkevalgte er en tradisjon som vi setter veldig stor pris på. For oss er det en mulighet til å bli bedre kjent med dem som i denne stortingsperioden er valgt som representanter for folket.

Jeg vet at det har vært store utfordringer for Stortinget siden forrige gang representantene var samlet ved dette bord. Også internt ved Hoffet har vi hatt mange oppgaver som skulle løses. Som en følge av den moderniseringsprosessen som ble påbegynt i 1991, har det blitt foretatt betydelige organisasjonsendringer, og i fjor fikk det Kongelige Hoff sin første offentlige årsberetning.

Fra årsskiftet vil det bli en forandring i disposisjonsretten til de statlige Kongelige eiendommer. Gårdsdriften på Bygdøy kan ikke sies å ligge innenfor kjernevirksomheten for et statsoverhode. Derfor har jeg valgt å si fra meg disposisjonsretten til Bygdøy kongsgård. Hvis alt går etter planen vil Norsk Folkemuseum overta gårdsbruket med virkning fra 1. januar 2004. Jeg håper det kan bli til glede både for museet og den norske befolkning.

For den kongelige familie har det siste året vært preget av flere hyggelige begivenheter, også på det private plan. Dronningen og jeg har opplevd hvor stort det er å bli besteforeldre og gleder oss over det som nå ser ut til å bli en årlig tradisjon…! Alle som selv har opplevd å få barnebarn vet at det er en fantastisk berikelse. Det er heller ikke lenger noen tvil om hvem som er sjefen når familien samles. Hvis jeg noen gang har hatt aspirasjoner i den retning, har jeg nå innsett at min tid som familiens overhode er ugjenkallelig forbi.

Våre barns velferd er noe som opptar oss alle. De fleste barn vokser heldigvis opp i en ramme av trygghet og omtanke, men det er dessverre ikke tilfelle for alle. Få mennesker i vårt samfunn er mer vergeløse enn de barn som ikke har foreldre, eller andre voksne, som kan vise dem kjærlighet og omsorg.

Barn skal ikke lide under voksne menneskers mangel på omsorgsevne. I en situasjon hvor barns integritet og helse er truet, enten psykisk eller fysisk, stilles vi overfor store utfordringer som ikke må overses. Det er viktig å fokusere på fremtidens barn, men vi må også ha vår oppmerksomhet rettet på tidligere feiltrinn som er begått. Man må være villig til å ta lærdom av sine feil og sette i verk tiltak for, om mulig, å bøte på den urett som er gjort.

Et velferdssamfunn kjennetegnes av hvordan man tar vare på de aller svakeste, enten det er barn eller voksne. Vår fysiske og psykiske helse henger sammen, men den psykiske har lenge vært et tabubelagt område. ”Menneskesinnet er den einaste urørte villmark”, skriver forfatteren Kjartan Fløgstad. Det er gledelig å konstatere en stadig større åpenhet når det gjelder vår psykiske helse. Mer kunnskap og større åpenhet er nødvendige faktorer for å bryte ned fordommer, styrke selvtilliten og øke selvinnsikten når livet er vanskelig.

Vi er så heldige å leve i en del av verden der det er trygt og godt å bo. Det innebærer at landets innbyggere, inkludert politikere i utsatte posisjoner, har kunnet føle en bevegelsesfrihet som ikke er en selvfølge overalt ellers i verden. Det ligger i politikkens natur at dens ledere er synlige i det offentlige rom. Det gjør dem også mer utsatt. Vi har dessverre fått erfare at politisk engasjement kan ha sin pris, også i vårt fredelige hjørne av verden. Da blir det desto viktigere å ikke la frykten overta og styre våre valg. Frykten er terrorens egentlige våpen. La oss håpe at engasjerte og modige mennesker ikke unnlater å påta seg politiske verv fordi de er redde for at kostnaden blir for høy.

Høsten er gjerne en travel tid for landets folkevalgte. Jeg regner med at selv om mye arbeid utføres på lokalt plan, har årets kommune- og fylkestingsvalg også lagt beslag på en del av deres tid. I Deres tale ved åpningen av Stortinget ga De, Stortingspresident, uttrykk for bekymring over den lave valgdeltakelsen og sa at en representativ, folkevalgt forsamling forutsetter bred deltakelse fra befolkningen.

Jeg deler Stortingspresidentens uro over at denne trenden ser ut til å forsterkes. Befolkningens deltakelse ved valg er en av grunnpilarene i et folkedemokrati. Mange hevder at folket ikke lenger føler den samme motivasjonen for å stemme fordi de har det de trenger og ikke har noen tro på at en forandring nødvendigvis vil bli til det bedre. Maktutredningen som ble lagt frem i høst konkluderer også med at det ser ut til at de ideologiske bevegelsene ikke lenger mobiliserer velgere slik de gjorde for noen år tilbake.

Alle som ønsker å styrke og videreutvikle vårt demokrati må ta disse utfordringene på alvor og fortsette arbeidet med å øke interessen for de politiske prosesser.

Det har vært mye snakk om Knut Hamsun i høst. I en av sine bøker skriver han noe som kan være en nyttig påminnelse, både for Stortingets medlemmer og oss andre: ”Fremskritt – hva er det? At vi kan kjøre fortere på veiene? Nei, fremskritt det er legemets nødvendige hvile og sjelens nødvendige ro. Fremskritt er menneskets trivsel,” sier Hamsun.

Det er mitt håp at dere alle kan oppleve noe av denne trivsel i kveld. Jeg håper dere kan nyte måltidet og samværet med gode kolleger uten å tenke på budsjettstrid og politiske dragkamper. Og kanskje går det også an å minne om et annet sitat av Knut Hamsun: ”Det er blott dette som gjøre meg forstemt, om hundre år er allting glemt.” Kanskje kan det være en trøst for noen…

La meg få ønske Stortingets president og hver enkelt av representantene lykke til med det arbeid som utføres til beste for land og folk.

Jeg utbringer Stortingets og fedrelandets skål.