Hopp til hovedinnhold

Statsbesøk til Tyskland: Tale ved middag på Bellevue

H.M. Kongens tale under offisiell middag på Schloss Bellevue, Berlin, under statsbesøk til Tyskland, oktober 2007.

Herr President,
Fru Köhler,
Eksellenser,
Mine damer og herrer,

Det er en stor glede for Dronningen og meg å være tilbake i dette flotte landet. Vi har sett frem til å bli bedre kjent med dagens Tyskland, og vi har store forventninger til besøket. La meg få takke for den varme mottakelsen i formiddag, som bragte frem gode minner fra tidligere besøk. Dronningen og jeg ser frem til fortsettelsen her i Berlin og til besøket i Nordrhein-Westfalen på onsdag.

Herr President, Det gledet oss meget at De og fru Köhler avla offisielt besøk til Norge i forbindelse med 100 års markeringen av Norge som selvstendig nasjon i 2005.

Tyskland er et land som står oss nært. Alle som har besøkt det nordiske ambassade-komplekset vil se at Norges hus er utformet som en isbre. Selv om tyskerne ble igjen på kontinentet den gang isbreene trakk seg tilbake, og nordmennene fulgte iskanten nordover, har vi mange felles verdier som knytter oss sammen. Dette er et godt fundament å bygge på. Statsbesøket ser vi som en god anledning til å styrke vennskapet og utvide det allerede utmerkede samarbeidet mellom Tyskland og Norge.

Etter at jeg overtok som konge i 1991, gikk vårt første statsbesøk utenfor Norden til Tyskland. Det var ikke tilfeldig. Tyskland var allerede den gang, og i enda større grad i dag, vår fremste partner i Europa. Dette landet er blitt en markant regional og global aktør, tydeliggjort gjennom aktive og vellykkede formannskap i EU og G8.

Nettet av forbindelser mellom våre land og folk blir vevet stadig tettere sammen. Gjennom århundrene har vi vært til gjensidig inspirasjon. Martin Luthers betydning for norsk kultur kan neppe overdrives. Hanseatene bidro til å trekke de norske kystsamfunn med i verdenshandelen. Tyske fagfolk kom til Norge med stor kunnskap og bidro til oppbyggingen av norsk gruveindustri og et moderne industrisamfunn. Vi har også fått inspirasjon fra store tyske kunstnere og tenkere gjennom mange hundre år.

Store personligheter i norsk historie og samfunnsbygging fikk sin utdanning i Tyskland, og norske kunstnere var sterkt inspirert av strømninger her. Edvard Grieg reiste til Leipzig som femtenåring og kom tilbake som en virtuos pianist og en komponist. Henrik Ibsens talent ble oppdaget her i dette landet før resten av verden så det. Hans gjennombrudd her skapte grunnlaget for at hans dikterkunst nådde verden over. Edvard Munch søkte inspirasjon i Berlin og Warnemünde.

I dag føles de geografiske avstandene mellom våre land kortere. Vi har gode og raske forbindelser til Tysklands store byer. Berlin er landets vindu utad som tiltrekker seg kreative og dyktige mennesker, og er i manges øyne den mest spennende hovedstad i dagens Europa. Også nåtidens norske kunstnere blir godt mottatt her. Tyskland er det landet i verden som utgir mest norsk litteratur. Ibsen er fortsatt en av de oftest spilte dramatikere på tyske scener. Munch-huset i Warnemünde er et aktivt senter som stadig formidler inspirasjon til dagens kunstnere. De raske forbindelser har også ført til at turismen har ”tatt av” i begge retninger. Tyske turister ønsker naturopplevelser, gjerne med en fiskestang i hånden, mens norske turister oppsøker historiske byer og storartet kunst i dette landet. Slik fornyes kunnskapen om hverandre.

Vi har i de senere år styrket satsningen overfor Tyskland, bl.a. nedfelt i regjeringens Tysklands-strategi. Dette er i tråd med ånden fra arbeidet til Egon Bahr og Thorvald Stoltenberg som har ivret for å styrke samarbeidet mellom våre land. Det er en glede for meg at disse to blir tildelt Willy Brandt-prisen i Rådhuset i morgen. Willy Brandt var en sann statsmann og ekte europeer. Vi er stolte over at han i en periode av sitt liv kalte seg nordmann.

”Det ligger et land mot den evige sne”, skrev Bjørnstjerne Bjørnson, en av Norges fremste diktere, for knappe 150 år siden. En av de viktigste utfordringene vi står overfor er å sikre at sneen forblir evig. Klima-utfordingene er av global karakter, og krever innsats fra oss alle. Isbjørnen Knut ble i sommer tatt godt vare på i Berliner Zoo, men ingen kan være uenig i at han har hatt det varmt! Også isbjørnene i nord har det for varmt. Når isen smelter svekkes deres mulighet til å overleve. Våre land ser alvoret. Mange av svarene vi leter etter ligger nettopp i nord, og derfor er det så viktig med internasjonalt samarbeid om energi, miljø, utdanning og forskning.

Som en av Europas viktigste energileverandører vil Norge bidra til stabile og forutsigbare energileveranser som tar hensyn til miljøutfordringene vi står overfor. Norge har lagt og vil fortsette å legge miljø- og klimahensyn til grunn i den videre utviklingen av petroleums-virksomheten. Satsning på forskning og ny teknologi, blant annet rettet mot fangst og lagring av Co2 skal sikre bærekraftighet. Denne innsatsen gjør våre to land sammen.

De økonomiske forbindelser med Tyskland er sterkt voksende, noe som var en medvirkende årsak til gjenåpningen av generalkonsulatet i Hamburg i fjor. Investeringslysten er stor begge veier. Tyskland er en av Norges aller største handelspartnere, og er i mange henseender kanskje den viktigste. Vår samhandel er mer enn doblet de siste seks årene. Norge leverer nær 30 prosent av gassen som forbrukes her. De tre siste tiårene har en rørledning fra Ekofisk-feltet til Emden vært den fysiske forbindelsen mellom oss og sørget for gass til tyske forbrukere.

Vi kan vel fastslå at våre nasjoner er hardt arbeidende og ansvarlige, men når det kommer til sport slippes begeistringen løs. Fotball bringer frem lidenskapen hos mange. Med bronse i VM i 2006 og mesterskapets toppscorer fortjente ”Der Mannschaft” folkets umiddelbare hyllest. Noe mer likeverdige er vi på den kvinnelige fotballarena selv om vi under verdensmesterskapet i Kina ble grundig slått ut av kampen om medaljene. I stedet kan vi gratulere Tyskland med en fantastisk VM-gullmedalje. Når skiskyting vises på TV, er begeistringen stor i begge land. Særlig hyggelig synes vi det er når tyske utøvere uttrykker seg på flytende norsk i intervjusituasjoner etter målgang.

Den norske forfatter og journalist Nordahl Grieg skrev i 1936 diktet ”Til ungdommen”. Her oppfordrer han ungdommen til å engasjere seg i det som foregår i vår samtid og kjempe for det viktige. Jeg er glad for at det i disse dager i Essen finner sted det første tysk-norske ungdomsforum som skal diskutere miljø-, energi- og klima-utfordringer, der formålet også er å bli kjent med hverandre. Det er mitt håp at det her legges et grunnlag for nettverk mellom ungdommene som er tuftet på interessen for hverandres språk og kultur.

Det vel etablerte norsk-tyske prosjektet ”Grieg in der Schule” har fra å være et musikkprosjekt utviklet seg til en pedagogisk pakke som presenterer det tradisjonelle og det moderne Norge. Gjennom 14 år har 300 000 tyske elever blitt undervist om det norske samfunnet – og flere elever vil få glede av prosjektet i fremtiden.

Herr President,
I dag kunne vi sammen fastslå at våre land står sammen i synet på FNs fortsatte globale betydning. FNs Tusenårsmål forplikter oss til å trekke andre land ut av fattigdom og sykdom. I over femti år har tysk og norsk sikkerhetspolitikk vært forankret i NATO. Vi fortsetter å legge stor vekt på den transatlantiske alliansen. I NATO står vi overfor nye oppgaver. Tyskere og nordmenn arbeider sammen i Afghanistan for militær stabilisering og sivil gjenoppbygging. I likhet med våre bidrag til operasjonene i Libanon, er disse engasjementene også bidrag til vår egen sikkerhet.

Her President,
Tyskland er et land som vil og kan utrette mye. Takk for at vi fikk komme tilbake for å oppleve dette landet og denne byen på nytt.

Jeg vil avslutte med å utbringe en skål for Forbundsrepublikken Tysklands president og fru Köhler, og for det vennskap og den inspirasjon som fortsatt vil prege forholdet mellom våre land og folk.

15.10.2007

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook