Nyttårstalen 1985

Kjære landsmenn,

I kveld på nyttårsaften er det en spesiell glede for meg å vite at min hilsen for første gang når ut direkte også til våre landsmenn på Svalbard, takket være den nyetablerte fjernsynsforbindelse med fastlandet.

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å gratulere Norsk Rikskringkasting, og dermed alle ansatte med dette viktige tekniske fremskritt i norsk fjernsyns jubileumsår. Samtidig takker jeg for Kringkastingens velvillige tilretteleggelse år etter år av mine nyttårstaler i radio og fjernsyn. De vennlige brev som i årenes løp er innkommet fra alle landsdeler og fra alle aldersgrupper får meg til å tro at det jeg ønsker å gi uttrykk for i disse korte hilsninger når frem og er forstått: Nemlig, min hengivenhet for mitt folk og vårt kjære fedreland.

Det er mitt inntrykk at 1985 har vært et år med uvanlig mange jubileer, både her hjemme og ute i verden. Jeg må bare beklage at det ikke har vært mulig å delta i alle. Frigjøringen 8. mai 1945 og dermed slutten på fem års krigshandlinger ble minnet 40 år etterpå, til ære for krigens ofre, militære og sivile, og med en gledelig oppblussing av den sterke ånd og samhørighet som preget en av de mørkeste epoker i vår og verdens historie. Gjennom jubileumsfeiringen ble vi minnet om mange av de bragder som både vi som opplevde førtiårene og de unge som ble født lenge etterpå, har all grunn til å anerkjenne med respekt og takknemlighet.

Fredsåret 1945 la også grunnlaget for dannelsen av de Forente Nasjoner, hvis fremste mål er å bevare freden. Neste år er erklært av FNs generalforsamling som internasjonalt fredsår. Vi må håpe at året 1986 vil vise seg verdig til denne krevende betegnelse.

Et kjennetegn for året som er gått har vært det imponerende ungdomsløft for de sultende i Afrika. Gjennom sine konserter og plater, har de unge artister, kunstnere og deres medhjelpere vist en iver som virker både slående og uimotståelig. De har klart å frembringe et helt nytt budskap i takt med et tempo og en stil som kanskje alltid vil være noe fremmed for min årgang, men som unektelig inspirerer de yngre og mellomliggende generasjoner. Ideen var god og den er blitt realisert til overmål, til alles beundring og til stor nytte for de hungersrammede i Afrika.

Sammenlignet med mange andre land er Norge i dag en velstandsnasjon, og det er ganske forståelig at de fleste ønsker å opprettholde den levestandard de nå har vennet seg til. De ønsker likevel å dele sine goder med de mindre heldige i andre verdensdeler. Men for å oppnå dette i dagens konkurransepregede verden, trengs mer enn entusiastisk godvilje og idealistisk tenkning. Det å finne nisjer for de norske varer og tjenester på det internasjonale marked forutsetter intuisjon og erfaring, sammen med høyutviklet ekspertise og evne til å satse: Honnør til dem som lykkes!

Under de nåværende konjunkturer med usikre oljepriser er Norge avhengig av store anstrengelser for å bedre eksporten. I denne forbindelse har både Kronprinsen og Kronprinsessen vist at de er villige til å støtte slike initiativ og bidra aktivt når dette måtte være hensiktsmessig, og jeg gleder meg meget over deres verdifulle innsats.

Det er vanskelig for meg å se tilbake på det forgagne år uten å minnes brannen ombord i Kongeskipet NORGE. Jeg setter stor pris på all sympati fra fjern og nær, og jeg takker for de midler som har muliggjort gjenoppbyggelsen. Samtidig vil jeg gjerne nok engang uttrykke min uforbeholdne takk til Sjøforsvaret for disponeringen av KNM HORTEN og for all god assistanse i denne forbindelse.

Brannen var jo trist, men mitt tap kunne erstattes og vil kunne gjøres godt igjen. Annerledes er det for dem som har mistet et menneske som sto dem nær. Ethvert menneske er helt og vidunderlig unikt - og kan aldri erstattes. Mine tanker går til alle dem som må leve videre med et stort savn etter de tragiske ulykkene i tilknytning til oljevirksomheten, og til de familier hvor noen er falt bort siden nyttårsaften i fjor. Selv om plassen ikke nødvendigvis står tom, vet jeg at tomheten kan kjennes i hjertet.

Til disse, som til alle mine landsmenn, hjemme og ute, sender jeg mine varme hilsener. Jeg kan ikke nevne alle særskilt, men jeg hilser spesielt våre sjøfolk rundt om i verden og våre væpnede styrker i Norge og i FNs fredsbevarende tjeneste. Samtidig sender jeg mine vennligste tanker til våre krigsinvalider, til de vanskeligstilte og til enhver som føler seg glemt i det store samfunn.

Aret som nå ligger bak oss er forbi for alltid. Snart seiler vi inn i det nye året. La oss i aften legge an en kurs og stevne mot en felles fremtid som er verd å leve for.

Godt Nytt År