Fra stall til kunststall: Den kongelige stalls historie

Bruken av Den kongelige stall som visningsarena for kunst og kultur var en gave til Hennes Majestet Dronningen fra Hans Majestet Kong Harald til hennes 80-årsdag.

Kongen gir Dronningen stallen i gave

- Norge har hatt to dronninger i moderne historie, sa Kong Harald. - Dronning Maud satte sitt preg – og etablerte denne stallen med tradisjon fra England. Blant hestene her i stallen fikk hun påfyll, dette var hennes sted for rekreasjon. For deg – vår andre dronning – som nå snart har preget landet vårt gjennom 50 år, har kunsten vært den tilsvarende kilden til rekreasjon, kreativitet og et sted for nytt påfyll. (...)

- Min gave til deg i anledning den store dagen din er at dette spennende lokalet skal etableres som Dronning Sonja KunstStall.

Midtstallen hadde fungert som lager siden 2. verdenskrig. Den var nedslitt og full av kasser, små og store gjenstander, men ryddet i forkant av overrekkelsen 27. oktober 2016. Nå skulle den omdannes til en arena for kunst og kultur i tide til åpning i juli året etter.

Midtstallen ble ført tilbake slik den var rundt 1911, da Kong Haakon og Dronning Maud fikk stallen renovert. Interiørene ble restaurert, og hestenes spiltau, komplett med hver enkelt hests navn, ble en del av det nye galleriet. Tilpasningene  som ble gjort i overgangen til kunstarena, ble utført i samråd med Riksantikvaren.

Det var en milepæl i arbeidet da bygningsarbeiderne brøt gjennom veggen ut mot Parkveien. Opprinnelig var det en dør her, men den ble fjernet omkring 1896. Nå ble den etablert på nytt som publikumsinngang.

Kong Harald ville selv være til stede da veggen til Midtstallen ut mot Parkveien ble åpnet. Her skulle inngangen til Dronning Sonja KunstStall komme. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff

Arbeidene ble ferdige i tide, og KunstStallen hadde offisiell åpning på Dronningens 80-årsdag, 4. juli 2017. Dagen etter strømmet publikum til. Den kongelige stall ble opprinnelig bygget parallelt med Slottet selv, men hadde ikke vært åpen for publikum tidligere. 

Kongeparet kan ønske sine gjester velkommen til åpning av Dronning Sonja KunstStall. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix.

Den kongelige stall

Da byggingen av en kongebolig i Oslo startet i 1825, var en stall en naturlig del av prosjektet. Men det var først da unionsoppløsningen var et faktum i 1905 at Slottet ble permanent bolig. Da økte også behovet for hester - både til offisielle anledninger, driften av Slottet og Kongefamiliens fritid.

Oppstilt i Stallgården. Foto: De kongelige samlinger

Slottsarkitekt H.D.F. Linstow la fram planene for stallen i 1836. Han så den for seg plassert ved Nisseberget, ikke langt fra Karl Johans gate. Men planene krevde sprenging, og det var allerede brukt mye penger på planering der selve Slottet skulle stå. I 1845 bestemte Kong Oscar I at Nisseberget og Abelhaugen skulle være en del av Slottsparken og ikke planeres ut. Dermed ble Den kongelige stall plassert i motsatt ende av parken, ved Parkveien.

Stallen som ble bygget var tilpasset et slott som var mer "hotell" enn bolig. Unionskongene hadde aldri fast tilhold her. Dette endret seg totalt da det nye norske monarkiet ble etablert med Kong Haakon og Dronning Maudi 1905. Med Dronning Maud fikk vi også en dronning som var levende engasjert i hester og hestehold.

Dronning Maud i sidesal på «Diamond» og rideknekten Alfred Cobb på «Emerald» under en ridetur på Bygdøy på 1930-tallet. Fra Dronning Mauds fotoalbum, De kongelige samlinger.

Stallen utvides

Stallen som møtte det nye kongeparet var alt for liten, manglet viktige funksjoner og var i ganske dårlig stand. Hester var en sentral del av den daglige driften, og det var behov for plass til flere vogner.

Staten Norges finanser ga ikke rom for bevilgninger til utbedring av stallen. Kong Haakon og Dronning Maud betalte derfor selv for de nødvendige forbedringene. Slottsforvalter Hjalmar Welhaven utarbeidet tegninger og kostnadsoverslag, oversendte byggemelding til kommunen 27. juni 1908.

Godkjenningen forelå 7. september, og arbeidene startet umiddelbart.  I 1911 sto et restaurert og utvidet anlegg ferdig.

Kroningsvognen på vei tilbake til Slottet etter den høytidelige åpningen av Stortinget i 1932. Dette var Slottets flotteste vogn, til bruk ved de store anledninger. Fotograf: Carsten Sætren, De kongelige samlinger.  

Tradisjonen med kongelig hestehold hadde Dronning Maud med seg fra England, og stallen ble ombygget etter forbilde av the Royal Mews - stallene tilknyttet Buckingham Palace. Det nye anlegget var utvidet og rommet en rekke nye funksjoner som ridehus med eget tilskuergalleri og musikktribune, smie, sykestall, vognremisse og garasje med plass til tre automobiler. 

På Dronning Mauds initiativ ble det ansatt en britisk stallmester og etter hvert en stallbetjening på 13 personer som var bosatt i midtstallens 2. etasje. Midtstallen kunne romme 38 hester, i tillegg til vogner, seletøy og saler.

Hestenes spiltau ble laget etter kopi av the Royal Mews. I dag er de restaurert og fremdeles en del av interiøret i Den kongelige stall. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff

Innredningen med spiltau og binger var nærmest kopi av innredningen ved the Royal Mews, til og med de grønne flisene var inspirert av anlegget ved Buckingham Palace.

Hestenes tid var over

Kong Haakon kjøpte sin første bil i 1913, og etter Dronning Mauds død i 1938 avtok hesteholdet ved Slottet. De siste hestene forsvant fra Den kongelige stall kort tid etter krigsutbruddet i 1940. Da Kongefamilien vendte tilbake til Slottet i 1945 var hestenes tid over.

Stallen gikk inn i en lang periode som lager og garasje - og noen år på 1960-tallet, som atelier for tre billedkunstnere - før tanken om å gjøre noe mer ut av den flotte bygningen slo rot.

Da beslutningen om å rydde stallen "i hemmelighet" og presentere den som gave til Dronningen var fattet, gikk Hoffet i gang med den enorme oppgaven det var å rydde lokalet, og starte rehabiliteringen og de nødvendige justeringene for å gjøre stall til kunststall.

Nytt liv: Dronning Sonja KunstStall

Så, den 4. juli 2017 kunne Dronningen erklære KunstStallen for åpen.

Dermed startet en ny blomstringstid for den gamle stallen. Der hestene en gang sto i sine spiltau, kan publikum nå glede seg over kunst, håndverk og historie.