Hopp til hovedinnhold

Barnetogets historie

I over 100 år har Kongefamilien tatt i mot barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen. Dette ble innstiftet som tradisjon av Kong Haakon i 1906. I dag er 17. mai og barnetoget nesten synonyme begreper, men slik har det ikke alltid vært.

17.05.2020

Den aller første markeringen av 17. mai skal ha funnet sted i Trondheim allerede i 1815, ett år etter at Grunnloven ble utformet og vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll. I 1836 feiret Stortinget 17. maifest for første gang, og man regner dette som innstiftelsen av Nasjonaldagen.

Revolusjonær virksomhet

Carl Johan, som var konge over Norge og Sverige fra 1818 til 1844, så på markering av 17. mai – og dermed Norges selvstendige Grunnlov – som en revolusjonær handling og en provokasjon overfor Sverige. Han la ned forbud mot å feire Grunnlovsdagen allerede i 1828.

Det toppet seg 17. mai 1829, da den svenske stattholderen Baltzar Bogislaus von Platen satte inn både kavaleri og infanteri mot borgere og studenter som ønsket å markere 17. mai på Stortorget i Oslo. Det ble ikke løsnet skudd, men flere kom til skade i det som skulle bli kjent som "Torgslaget". 

Reaksjonene på "Torgslaget" var kraftige og tvang fram endring. Det var ikke mulig å stanse feiringen av Grunnloven, og fra 1833 feiret Stortinget dagen offisielt.


Kong Carl Johan så på feiringen av Grunnloven som revolusjonær virksomhet og la ned forbud. Foto: Kjartan Hauglid, De kongelige samlinger.

Carl Johans etterfølger, Kong Oscar I, hadde en helt annen tilnærming enn sin forgjenger. Ved feiringen av 17. mai i Kristiania i 1845 hilste medlemmer av Kongefamilien ”fanetoget” fra Paleet hvor de bodde når de besøkte Kristiania. Kong Oscar I skulle også bli den første kongen som hilste fra Slottsbalkongen, riktig nok ikke på 17. mai, men 26. juli 1849, da det nye slottet i Kristiania endelig sto ferdig.

Barnetoget blir til

Det var vanlig før i tiden å markere festdager med borgertog eller fanetog hvor man feiret anledningen ved å gå i tog med faner, musikk og sangkor.

I 1869 skal skolestyrer Peter Qvam ha fått ideen til Norges første barnetog og organiserte tog med elever fra sin skole. Dikteren Bjørnstjerne Bjørnson var en venn av skolebestyreren, og begge argumenterte ivrig for å arrangere barnetog for å feire nasjonaldagen.

Året etter, i 1870, ble det barnetog med barn fra flere skoler, og toget gikk til Slottet for første gang. Der sang man Kongesangen foran slottsbalkongen.

Det første barnetoget besto av bare gutter, ca 1200 i alt, de fleste fra Qvams skole i Christiania. Først i 1889 fikk jentene også lov til å gå i tog. Disse var elever ved fru Ragna Nielsens skole. Møllergata skole var først ut med eget musikkorps i 1902. Og i 1905 deltok rødrussen i 17. maitoget for første gang.

Slottsbalkongen

Det var Kong Haakon og Dronning Maud som innstiftet skikken med å hilse barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen* i 1906. Skikken har vært holdt i hevd alltid siden. De eneste unntakene var i 1910 da Dronning Mauds far, den engelske Kong Edward ble begravd, krigsårene 1940-1944. I 2020 satte smittervern som følge av koronapandemien en (midlertidig) stopper for barnetogene.


Øsende regn kunne ikke dempe den første feiringen av nasjonaldagen etter krigen. Foto: NTB / Scanpix

17. mai 1945 var Kronprins Olav vendt tilbake fra krigsoppholdet i London. Han var på plass på Slottsbalkongen og hilste 202 000 skolebarn som feiret den første 17. mai etter fem års okkupasjon.

Prinsesse Ingrid Alexandra er 5. generasjon som går inn i denne tradisjonen.

 


* Slottsbalkongen omtales nesten alltid som Slottsbalkongen. Men strengt tatt er det ikke en balkong, men en altan. 

Dette er en lett revidert utgave av en artikkel vi også har publisert tidligere.

 

 

Fakta

Fakta om feringen av 17. mai

1814: Grunnloven blir utformet og vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll.

1815: Den antatt første markeringen av 17. mai finner sted i Trondheim. 

1828: Kong Carl Johan, Konge over Norge og Sverige fra 1818 – 1844, legger ned forbud mot å feire Grunnlovsdagen. Han så markeringen som en revolusjonær handling og en provokasjon overfor Sverige.

1829: Den svenske stattholderen von Platen setter inn både kavaleri og infanteri mot borgere og studenter som ønsket å markere 17. mai på Stortorget i Oslo. Det såkalte "Torgslaget" vakte harme og førte etterhvert til at forbudet mot feiring ble opphevet.

1836: Stortinget holder 17. maifest for første gang. Dette regnes som innstiftelsen av 17. mai som nasjonaldag. 

1845: Kong Oscar I har en helt annen holdning. Ved feiringen av 17. mai i Kristiania i 1845 hilser Kongefamilien ”fanetoget” fra Paleet hvor de bodde når de besøkte byen.

1869: Skolestyrer Peter Qvam får ideen til det første barnetoget. Sammen med sin venn, dikteren Bjørnstjerne Bjørnson, argumenterer han ivrig for å arrangere barnetog for å feire nasjonaldagen.

1870: Det første barnetoget går til Slottet, hvor man sang Kongesangen foran slottsbalkongen.

1889: De første barnetogene besto bare av gutter. Nå går også jentene med.

1905: Rødrussen er med i 17. maitoget for første gang.

1906: Kong Haakon og Dronning Maud innstifter skikken med å hilse barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen. 

1945: 202 000 skolebarn deltar i det første barnetoget i Oslo etter fem års okkupasjon.

2020: Koronapandemien legger begrensinger på hvordan nasjonaldagen kan feires på gunn av smittevern. For første gang siden 2. verdenskrig feires 17. mai uten barnetog.

2022: Koronatiltakene i Norge er over og vi kan igjen feire 17. mai på tradisjonelt vis. Rekordmange 130 skoler deltar i toget.


Det er tradisjon at Kongefamilien hilser barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen hvert år. Prinsesse Ingrid Alexandra er 5. generasjon som går inn i denne tradisjonen. 

Barnetoget på vei oppover Karl Johans gate mot Slottet. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Del denne artikkelen på Facebook eller Twitter

Del på Twitter Del på Facebook