Dronningenes rolle

Utstillingen belyser temaet ved å løfte fram tre dronninger - og en som aldri ble det: Margrete Skulesdatter, Eufemia av Rügen, Margrete Valdemarsdatter og Dyveke Sigbrittsdatter. De fire kvinnene symboliserer fire sider ved kvinnens liv i middelalderen: religion, kultur, makt og kjærlighet.

Avduket skulptur

Kronprinsessen åpnet utstillingen ved å avduke skulpturen «Dronninghode fra middelalderen». Forskeren Øystein Ekroll ved Nidarosdomens restaureringsarbeider presenterte «Dronningens Ja» og fortalte om bakgrunnen for at den er kommet i stand.

Koret Schola Sanctae Sunnivae sang «Regina Coeli» ved Kronprinsessens ankomst. De sto for flere kulturelle innslag under åpningen, der også Kulturminister Linda Hofstad Helleland var til stede.

Viktigere enn antatt

Forskning viser at middelalderens dronninger spilte en viktigere rolle enn tidligere antatt – ofte som Kongenes nærmeste rådgivere. Ofte var dronningene av utenlandsk herkomst og tok med seg nye kulturelle uttrykk til landet og ble trendsettere i det norske samfunnet.

• Margrete Skulesdatter (1208 - 1270) var datter av den mektige hertugen Skule Bårdsson. Hun ble gift med Kong Håkon IV Håkonsson som en del av en fredspakt mellom hertugen og kongen.
  
  
• Eufemia av Rügen (ca. 1280 - 1312) var gift med Håkon V Magnusson. Hun kom opprinnelig fra Rügen i Tyskland og brakte med seg både en stor medgift og sitt svært rikholdige bibliotek. Hun er gravlagt på Akershus festning, og fikk nylig en gate oppkalt etter seg i Oslo sentrum.
  
  

• Margrete Valdemarsdatter (1353 - 1412) var datter av den danske Kong Valdemar Atterdag og gift med Håkon VI Magnusson. Hun ble senere selv regjerende dronning av både Danmark, Norge og Sverige.
  
  
• Dyveke Sigbrittsdatter (ca 1490 - 1517) kom fra Amsterdam og var Kong Christian IIs elskerinne fra 1507 til sin død ti år etter. Hun ble aldri dronning. Kong Christian giftet seg med Elisabeth av Habsburg - men fortsatte forholdet til Dyveke.

Utstillingen åpner for publikum i morgen, 1. november.